Mor tok sitt eget liv

I 2003 ble Marthe Hæstetræet, 16, påkjørt av en fyllekjører like ved hjemstedet på Askøy utenfor Bergen. Skolejenta svevde mellom liv og død på Haukeland universitetssykehus i flere måneder. Da det ble klart at Marthe ville overleve var foreldrene aldri i tvil, de ville ha henne hjem. Men datteren var svært hjerneskadet og trengte pleiehjelp døgnet rundt.

Marthe hadde mistet både evnen til å snakke og gi respons og tilstanden var en form for koma. Foreldrene hadde alltid levd i den tro at dersom noe skulle skje familien ville det offentlige hjelpeapparatet gi all mulig støtte og hjelp. De fikk et sjokkmøte med velferdsnorge. Se video i vinduet over.

Unni fikk ikke hjelp av det offentlige til å ta hånd om den hjerneskadede datteren Marthe. © Privat foto Nei til hjelp
Da de kom hjem med Marthe ble de mer eller mindre overlatt til seg selv. Det første tilbudet var to timer avlastning hver dag. Foreldrene måtte i realiteten passe datteren døgnet rundt.

- Vi følte det håpløst. Brevet med beskjed om at vi kun fikk to timer hjelp slo oss ned. Men vi ga oss ikke, og fortsatte å søke, forteller far, Norvald Hæstetræet.

Han viser LørdagsMagasinets reporter Mette Anthun en bunke dokumenter som er sendt forskjellige instanser.

Han legger til at det gjør noe med en å få nei på søknader.

- Kampen mot det offentlige tok knekken på oss. Vi følte at ingen tenkte på situasjonen vi var oppe i. Det var mange å forholde seg til.

- Vi fikk kun tilbud om å snakke med en prest på sykehuset. Vi var en familie i krise og hadde også to andre barn å ta hensyn til, forteller han.

Mor ble syk
De fikk gradvis bedre hjelp og avlastning til stell av Marthe om natten og noen timer på formiddagen. Men likevel, de kunne aldri forlate datteren og var kun ute av huset ett par døgn på fire år.

Noen form for ferie hadde de ikke. Belastningen var enorm og det endte med at mor, Unni, slet seg ut og gikk inn i en depresjon. Fire år etter ulykken tok hun sitt eget liv.

Fant mors dagbok
Norvald fant nylig dagboken Unni skrev i tiden rett før selvmordet. Der skriver hun blant annet at alt er mørkt. Hun tåler ikke lenger belastningene.

- Det er trist, for vi ba om hjelp, men ble ikke hørt. Jeg føler vi hadde en lang og tung kamp for å få den hjelpen vi hadde krav på. I dag har jeg fått all den hjelp som trengs, men den kommer for sent, sier Norvald stillferdig til Lørdagsmagasinet.

Faren Norvald er nå alene med ansvaret for datteren sin. Foto: Christer John Auger / TV 2 Velferdssvikt
Norvald mener det bør rettes fokus på hvordan mennesker i dyp krise har behov for å møte varme og forståelse samt få tilbud om behandling.

- Kanskje det bør være bare en saksbehandler som kjenner din historie og dine behov, foreslår han.

- En som har innsikt og kompetanse. En som virkelig kan hjelpe en familie i krise til å komme seg på beina igjen.