Livsglede senket sykefraværet

Hunden Disney kommer på stille poter inn gjennom døra til Buran sykehjem i Trondheim. Bak tøfler eieren, tidligere ordfører Marvin Wiseth, han er på sin faste besøksrunde med den menneskekjære bikkja si.

Noen begynner å snakke igjen

POPULÆR: Disney er en populær gjest på Buran sykehjem. Foto: Øyvind Hermstad

Rundt Disney blir det et lite opptog av gamle mennesker. En del av dem sier svært lite eller ingenting i løpet av hverdagen sin. Når hunden, eller besøkskattene kommer inn, blir det liv i flere av beboerne. En monoton hverdag får et kjærkomment avbrekk.

– Åhh, få stryke deg da, du fine hunden, sier en.

– Nei og nei, så snill en vofs da, sier en annen som har kommet til støttet av en rullator.

Sykefraværet sank som en stein

I 2008 lå sykefraværet på Buran helse- og velferdssenter nesten helt oppe på 25 prosent. Nå kan bestyreren stolt presentere tallene overfor Lørdagsmagasinet i TV 2.

– Siste tallsjekking viser 10,9 prosent, jeg tror sannelig vi ligger under det også nå, forteller Inger Øien.

Hun har mange år fartstid i sykehjemsbransjen. Dette hjemmet skiller seg ut ved at ansatte viser litt større glede og engasjement i jobben sin, mener Øien. Prosjektet «Livsglede for eldre» er noe nytt som gjør at både beboere og ansatte opplever økt livsglede.

Ansatt for å livsglede

VIL GLEDE: Sigrid Seppola har arbeidstittelen livsgledekoordinator. Foto: Øyvind Hermstad

Sigrid Seppola tok sykepleierutdanning for ikke mange år siden. Og oppdaget med en gang hva hun skulle bruke ferdighetene sine til.

– Jeg blir jo helt rusa på livsglede, forteller damen som mener hun er verdens første med tittelen livsgledekoordinator.

Ansatt i Stiftelsen «Livsglede for eldre» og lønnet av Trondheim kommune. Seppola roser kommunen som lar henne ta fritt grep rundt sin egen jobb.

– Jeg glemmer ikke den eldre mannen som sa at «dette har vært den beste dagen i mitt liv»! Da skjønner du hva det innebærer å spre livsglede, sier Seppola

Livsgledekoordinatoren er ikke alene. Hun har engasjert flere elever ved ulike videregående skoler. Disse har livsglede på timeplanen sin.

Vi slår en god gammeldags floke

LIVSGNIST: Sigrid Seppola bokser med en av beboerne på Buran sykehjem i Trondheim. Foto: Øyvind Hermstad

På Trondhjem hospital klinger nye toner utover lokalet denne formiddagen.

De kan feire at Marit Bjørgen har tatt gullmedalje, men mest skyldes tonesettingen at elevene ved Kristen videregående skole er her.

16-17 åringene spiller musikk, viser bilder fra gamle og nye olympiske leker, og serverer kaffe og kaker som næringslivet har sponset.

De gamle har da ikke glemt sine kunstner. Både Else Mogstad og Harald Kjeldsen svinger seg på dansegulvet og slår OL-floken.

– Fantastisk flott, gliser Else Mogstad, mot sin pur unge dansepartner. Christoffer Alf er førsteårselev på hele -og sosiallinja. Han er bare 16 år.

– Hva, 16? Else måper litt og fniser mot oss.

– Ja, jeg er nå 83 år gammel jeg da, sier hun..

– Og du ser ut som førti!, unge Christoffer vet å servere komplimentene.

Else ler sin beste latter, og takker. Hun har både turnet og spilt håndball i sin ungdom. Nå får hun teste ut ballkasterevnen igjen. Ved hjelp av Christoffer skal hun prøve å treffe kurven med en tennisball. Premien er en neve twist. Uansett utfall.

Har aldri spist så mye godt

Det sier en av de heldige deltakerne i dette spesielle OL-studioet. Både private givere og de unge elevene bidrar til denne formiddagsfesten.

– Jeg har aldri vært med på slikt før. Du vet, det er lett å bare bli sittende hjemme og kikke i veggen, sier Harald Kjeldsen, han bor alene og like i nærheten.

Kjeldsen blir imponert over hva du unge kan.

– De må jo ha lært litt når de kan traktere oss eldre på denne måten!