Kan ha løsningen på laksekrisen

En gründer fra Bamble i Telemark har tatt patent på et oppdrettsanlegg som kan bety slutten på oppdrettsnæringens tre største problemer.

Anlegget som vises fram i Lørdagsmagasinet denne uken kan sette en effektiv stopper for både lakselus og rømninger. I tillegg løser det næringens omfattende avfallsproblem.

I snart ti år har Rune Maabø arbeidet med oppfinnelsen som kan redde en kriserammet oppdrettsnæring. Utallige timer har gått med i det lille skuret i vannkanten ved Norheimsund der det første Preline-anlegget nå ligger. AVFALL: Her flommer avfallet fra ett tonn laks i ett døgn ut fra slamskilleren. Et vanlig oppdrettsanlegg har 800 ganger så mye laks i merdene som testanlegget til Rune Maabø. Foto: Pål Schaathun /TV 2

Oppfinnelsen innebærer at de tradisjonelle garnmerdene er byttet ut med gigantiske rør. En propell fører vann fra dypet inn i rørene slik at laksen får tilført friskt vann fra 25 meters dyp. Vannet er helt fritt for lakselus fordi luselarvene lever i overflaten og ikke i dypere vannlag. De første laksene fra testanlegget begynner nå å vokse seg stor – og er så å si fri for lakselus.

Hindrer rømning

Systemet er så å si rømningssikkert. Syrefaste gitter i endene på rørene gjør at det må en katastrofe til for at oppdrettslaks skal kunne rømme og ødelegge villaksbestanden. Anleggene vil kunne flyttes lengre inn i fjordene fordi de ikke forurenser, og dermed blir de også mindre utsatt for vær og vind.

Fjerner utslipp

Den siste store bekymringen for miljøvernerne og andre som kritiserer oppdrettsnæringen har vært de omfattende problemene med avfall. Ved tradisjonelle oppdrettsanlegg vet ingen nøyaktig hvor mye for som går til spille. I tillegg produserer laksen enorme mengder avføring som naturligvis går rett i sjøen og synker til bunns under anleggene.

Også dette problemet er løst med Preline-anlegget. I bunnen av røret ligger en slamskiller som fanger opp overflødig laksefôr og avføring. Maabø viser oss avfallet fra ett tonn laks i ett døgn når han setter på pumpen fra slamskilleren, og det er lett å la seg sjokkere. En illeluktende rødbrun masse spruter ut og fyller en gigantisk tank på land. Det vanlige oppdrettsanlegget som ligger noen meter bortenfor har 800 ganger så mye laks i merdene. Det er vanskelig å tenke seg hvor mye avfall som går rett i havet fra de om lag 350 millioner laksene i norske anlegg.

Reduserer fôret

En annen fordel med å kunne samle opp overskytende fôr inne i røret er at mengden for kan reduseres. For det første kan oppdretterne lett se hvis de gir for mye mat, og dermed dosere ned mengdene. I tillegg får laksen bedre tid til å spise maten fordi den ikke forsvinner ut gjennom garnmasker, men blir liggende litt i bunnen av rørkonstruksjonen før den forsvinner i slamskilleren. Den enorme mengden fisk som brukes til laksefôr gjør at næringen av mange blir beskyldt for ikke å være bærekraftig.

Kan bli rik

Maabø har tatt patent på Preline-systemet i en rekke land, og har sikret seg rettighetene i alle de viktigste oppdrettslandene. Skulle systemet bli fremtidens måte å drive oppdrett på har han etter alt og dømme skutt gullfuglen. På spørsmål om han hadde solgt ideen for 10 millioner kroner i dag svarer han kontant nei. Likevel innrømmer han at muligheten for økonomisk uavhengighet har vært en del av motivasjonen som har fått ham til å ikke gi opp.

For ti år med jobbing, for det meste alene, har tatt på. Ingen av oppdrettsaktørene har kastet seg på ideen, og Maabø har stort sett vært alene i skuret i vannkanten. Det har gjort han har måttet jobbe som både sveiser, dykker, veterinær og oppfinner.

Oppdrettsnæringens kanskje fremste kritiker Kurt Oddekalv er ikke overrasket over at responsen fra oppdretterne så langt har vært laber. Han mener dette er fremtidens måte å drive oppdrett på, og mener testanlegget ser utrolig lovende ut. Oddekalv mener grunnen til at oppdretterne ikke hiver seg på er frykten for økte utgifter i investeringsfasen.

Bør stille krav til næringen

Forsker Peter Hovgaard i Fjord Forsk Sogn har fulgt testanlegget over tid, og er også begeistret over resultatene. Han mener det bør stilles krav til oppdrettere som får nye konsesjoner at de tar i bruk den nye teknologien. I tillegg tror han press fra miljøvernorganisasjoner og andre etter hvert vil få næringen til å innse at forandring må til for at ikke hele systemet skal kollapse slik det har skjedd i Chile.