Heile livet før dæ- på scenen

Med låter som «Send mæ en øl, kjære kelner» og «Gutta på byen», har artisten ikke uventet fans med en noe brokete fortid.

– Han har betydd mye for meg, sier Kåre Ottar Røbekk, tidligere rusmisbruker i Trondheim.

I dag er han tørrlagt og rusfri, og musikken til Tysland har fulgt han gjennom de siste førti årene.

– Jeg vet at det er mange som har festet til Tysland, men like mange har også brukt tekstene til å komme seg gjennom rusmisbruket, sier han.

Del på facebook

Terje Tysland er oppvokst i Namsos, men bor i dag på Gran Canaria og Oppdal. Han er fullstendig klar over at han har fans og tilhengere fra alle sosiale lag.

– Det kommer nok av at jeg har skrevet for de som har slitt i livet. Jeg har nok en forkjærlighet for dem som sliter ja kanskje, sier han.

Rock med køntricajun

Det fins knapt en scene i Norge som ikke har hatt Tysland og bandet hans på plakaten. Nylig feiret han med utsolgt jubileumskonsert i Olavshallen i Trondheim.

DDE, Claudia Scott, Chand, Thomas Brøndbo, Askil Holm, Peer Gynt og ikke minst Hans Rotmo hyllet musikerkollega Tysland.

Han startet med trekkspill som tiåring, spilte klassisk gitar og deretter jazzgitar. Men det var gitaren og trekkspillet som ble hovedinstrumentene i det musikalske landskapet som etter hvert fikk navnet «Tyslandmusikk». Et begrep som rommer en blanding av køntri, rock og cajun. FORTSATT AKTIV: 200 låter og tjue plater har det blitt siden han debuterte som bassist i Prudence rett før tjueårsdagen sin. Og han har ikke tenkt å gi seg. Foto: Siri Gellein / TV 2

– Det hele stammer nok fra trønderrocken som er hemningsløs. Det handler lite om stilarter. Men i det øyeblikket jeg signerer med min sære stemme blir det Tyslandmusikk. Når du hører Tysland, er det ikke tvil, sier han og legger ikke skjul på at både Willie Nelson og Randy Newman er store inspirasjonskilder.

LES OGSÅ: Åges tøffeste konsert

Låner andres liv

Tekstene er ofte direkte og handlingene har han stjålet rått fra omgivelsene. Men er det alltid selvopplevd?

– Nei, jeg har jo ikke kunnet oppleve og gjøre alt det som jeg har skrevet om. Da hadde jeg jo vært død! Men det nesten gjennomgående at når jeg synger i jeg-formen er noen andre det handler om. Når det er i tredje person, så kan det være meg. Da må jeg distansere meg, sier han.

Trekkspilløs

Studioet i fjøset på Oppdal er fylt av instrumenter med hver sin historie. En gang hadde Tysland ødelagt trekkspillet bare tre timer før konsertstart i Nord-Trøndelag.

Han satt på hotellrommet med en kamerat som visste råd. Han hadde en kompis som visstnok hadde arvet et trekkspill.

– Han visste ikke hva han skulle gjøre med det, og slik fikk jeg tak i dette røde spillet, sier han. I fjøset står også de gamle «spellene». De som ikke får bli med på turné lenger. De har rett og slett gjort jobben sin og er «sure» av alle konsertene og reisedøgna.

– Det er hardt å være spellemann, men hardere å være trekkspill, sier han.

200 låter og tjue plater har det blitt siden han debuterte som bassist i Prudence rett før tjueårsdagen sin. Og han har ikke tenkt å gi seg.

– Jeg er jo ganske imponert over at jeg har holdt på dette i alle årene og fortsatt er det like bra. Jeg er fornøyd med livet så langt ja, sier han.