Gjenkjent på stemmen

Still ditt spørsmål til språkeksperten: Finner han ut hvor du er fra?

Til vanlig jobber professoren ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo. Men han sper på inntekten ved å skrive bøker, og analysere dialekter i radioreklamer.

Ikke juks

Det er sistnevnte som gjør at mange vet hvem Arne Torp er – selv om han sjelden blir stoppet på gaten:

– Rett som det er blir jeg gjenkjent når jeg snakker. Den artigste opplevelsen var en litt sånn halvfull ung trønder som gjettet at jeg var fra samme plassen som han på Joker-reklamen, ler Torp.

Fordi flere tror det er juks at språkprofessoren klarer å si eksakt hvor folk er fra bare ved å høre en setning, ble vi med ham hjem og tok med et knippe dialektprøver der folk beskriver vinteren.

Se dialektprøvene på Lørdagmagasinet 18:45

Flertallet av dialektene ble knyttet til Oslo – og det skyldes ikke bare at opptakene ble gjort i hovedstaden:

– Oslo-målet fra Oslo øst sprer seg jo til de mest utrolige deler av Østlandet nå, forklarer Torp.

Grisens vagina

Når vi ber Torp finne et ord han synes er fascinerende, velger han porselen og blar opp i boken:

– Porselensmuslingen syntes de lignet på vaginaen til en gris. Det er faktisk etymologien til ordet porselen, det betyr grisefitte for å si det på norsk.

Skuespiller Ane Dahl Torp er datter av professoren – også hun har nytt godt av hans språkkunnskap:

– Hun skulle snakke med sånn tysk substrat så da ga jeg henne noen tips, sier han.

Lærer Leo norrønt

Snart kan professoren få en enda mer kjent skuespiller i lære:

Leonardo di Caprio er med i Mel Gibsons vikingefilm og regissøren krever at stjernene leverer replikker på gammelnorsk.

– De lærer skikkelig norrøn uttale av meg altså. Jeg regner jo med å få masse oppdrag fra Hollywood, ler Torp.

– Er du den beste til å undervise i norrønt?

– Jeg er i eliteklassen i alle fall, ler han.

Mager språkinteresse

Blant studenter her hjemme er interessen for gammelnorsk ytterst beskjeden. Til første forelesning i norrønt møter elleve studenter.

– Det har brukt å være mye mindre oppslutning på de kursene vi har hatt etter at de ikke lenger er obligatoriske, sier Torp.

Da er langt flere engasjert i arbeidet med å forenkle reglene for nynorsk:

– Elever og lærere er så forvirret over at det er så mye som er lov. De såkalte i-formene: som bygdi og soli vil nok i alle fall ryke ut.

Men Torp blir stående som en sentral språkmann, spår leder for Språkrådet, Sylfest Lomheim:

– Han har gjort veldig mye godt for å skape interesse for norsk språk. Og det blir det ikke for mye av.

Men når det gjeld kva ord som neste år vert forbodne i nynorsk vil det verte meir krangel:

– Det blir nok misnøye hos somme uansett hva de gjør, understreker Torp.