En av fire kan være arbeidsnarkomane

Ta testen og finn ut om DU er arbeidsnarkoman her »

De klarer ikke å løsrive seg fra jobben som. Så mange som en av fire kan være arbeidsnarkomane, og du kan være én av dem uten å vite det.

Henfallen til jobb

– I USA har man snakket om at en av fire, eller en av fem, er henfalne til arbeidsnarkomani eller til et slikt arbeidsmønster. Det er så eksakt jeg kan være fordi det er ikke måleinstrumenter på plass ennå, sier forsker Cecilie Schou Andreassen.

Del på Facebook

Hun er tilknyttet psykologisk fakultet ved Universitetet i Bergen og jobber ved Stiftelsen Bergensklinikkene.

Andreassen kan nå bli toneangivende i verden når det skal fastslås hvem som er arbeidsnarkoman. Hun er en av få i verden som har tatt doktorgrad på tema arbeidsnarkomani.

I samarbeid med TV 2 Nyhetene, har hun utarbeidet en nett-test som kan avsløre om du er arbeidsnarkoman.

Er du arbeidsnarkoman? Test deg selv her.

Kaffen stående – lunsjen gående

Arbeidsnarkomani omfatter mennesker som multitasker, tar kaffen stående og lunsjen gående. Om de og vi som er overopptatt av jobb.

Forsker Cecilie Schou Andreassen er en av få i verden som har tatt doktorgrad på tema arbeidsnarkomani. Foto: TV 2

Men er det nødvendigvis et problem? Og hva er konsekvensene av å arbeide hardt og lenge?

Arbeid er i seg selv er helt essensielt for vår velvære. Det handler om eksistensgrunnlaget vårt og det er noe som driver samfunnet fremover. Og man profitterer godt på det.

– Men når du blir så pass ekstrem at det går ut over det som er normalt, og du lar hele livet ditt bli dominert av arbeid, kan det ha noen uheldige konsekvenser. For familien rundt, og det er også tenkelig at det kan være negativt for en arbeidsgiver, sier Schou Andreassen til TV 2.

Dårligere beslutninger

Hun mener arbeidsnarkomane arbeidstakere som kan være ettertraktet hos arbeidsgivere, også kan utgjøre en negativ faktor når det eksempelvis kommer til beslutningstaking.

Ergo nødvendigvis ikke noen jobbsuksess.

– Man kan kjøre seg såpass hardt at man det kan gå på bekostning av gode beslutninger. Samtidig kan det ha noen uheldige konsekvenser på sikt for den enkelte, for eksempel utbrenthet som har vært et veldig omdiskutert og debattert tema de siste 10-15 årene, forklarer Schou Andreassen.

Prioritert jobben

– Jeg har prioritert jobben på mange måter, men vil ikke si at jeg har valgt bort privatliv heller. Fordi da blir det helt meningsløst, mener Eyvind Hellstrøm.

Gourmetkokken erkjenner at han har jobbet mer en snittet og trolig mer enn de fleste kokkekolleger.

– Om én klarer å kombinere både et lykkelig privatliv og en lykkelig jobb, så er det en ballansekunst i livet som hører til sjeldenhetene, innrømmer Hellstrøm.

– Ikke arbeidsnarkoman

TV 2 følger gourmetkokken når han svinger seg mellom kokeplater og konsentrerte kolleger ved Kulinarisk Akademi. Denne ettermiddagen forbereder han middagsselskap for 80 gjester, hentet fra oppskrifter i hans siste bok.

– Jeg har også stilt meg spørsmålet av og til, jobber jeg for mye? Hvor blir det av livet? Plutselig ser man tilbake og sier fy flate, hvor ble det av de tretti årene? smiler Hellstrøm.

– Er du en arbeidsnarkoman?

– Jeg ser jo ikke på meg selv som arbeidsnarkoman. Jeg vet egentlig ikke hva en arbeidsnarkoman er og jeg vet ikke hva det vil si og være arbeidsnarkoman, humrer Hellstrøm.

Følelser, tanker og adferd

– Kort sagt kan vi si at følelser, tanker og adferd er dominert, sterkt dominert av arbeid. Det er uenighet i litteraturen om hvordan en skal definere dette begrepet, men de tingene som ofte går igjen er en høy investering i arbeid og en uimotståelig drivkraft om kontinuerlig være i arbeid.

– Du tenker på jobb når du står opp og tenker på jobb når du legger deg, gjerne hele dagen, forklarer Schou Andreassen.

Arbeidsnarkomani har vært omtalt som det best kamuflerte mentale helse og familieproblemet i vårt århundre.

– Arbeidslivet kan for noen fremstå som en stor lekeplass. Men ikke alle som tar på seg oppgaven å løpe maraton i arbeidsoppgaver, liker det. De ofrer blod, svette og tårer likevel. De jobber og jobber, men får ikke noe glede av det, forklarer Schou Andreassen.

Hører til sjeldenheten

Eyvind Hellstrøm dedikert chef og et arbeidsjern med jobb som livsstil og lidenskap. Mest kjent for driften av Bagatelle hvor Hellstrøm ryddet opp i mange år. Og hentet prestisjetunge Michelenstjerner.

– Hvis en klarer å kombinere både et lykkelig privatliv og en lykkelig jobb, så er jo det en ballansekunst i livet som nesten hører til sjeldenhetene, innrømmer Hellstrøm.

MULTITASKING: Smake, kokkelere, snakke i telefon, alt samtidig. Eivind Hellstrøm trives med travle arbeidsdager. Foto: TV 2 – Har du et avhengighetsforhold til jobben?

– Jeg vil ikke si det.

– Kobler du av med jobb?

– Ja, jeg kobler av med jobb.

– Kobler av fra jobb med jobb?

– Ja faktisk, det vil si, smiler Hellstrøm.

Ingen diagnose i dag

Mens eksempelvis spilleavhengighet er en egen diagnose, har ikke arbeidsnarkomani blitt det - ennå.

Årsaken er at man ikke har klart å utvikle en standardmåte for å stille eksakt diagnose.

Og dermed kan man ikke fastslå om Hellstrøm - eller andre som jobber ekstremt mye - er arbeidsnarkomane. Det blir bare kvalifisert synsing. Og det er i dag ulike oppfatninger av dette, verden over.

Men nå kan ett av verdens første standardskjema, et treffsikkert måleverktøy, bli det som i fremtiden vil brukt i stort omfang når diagnosen arbeidsnarkomani skal settes verden over. Og dette utvikles, her i Bergen.

Er du arbeidsnarkoman? Test deg selv her.

Revolusjonerende måleverktøy

– I forskningsteamet vårt ved psykologisk fakultet ved Universitetet i Bergen, holder vi på å utvikle et måleskjema hvor vi kan bruke den type diagnostiske kriterier, som for eksempel er fra annen ikke kjemisk avhengighet, sånn som spilleavhengighet. Målet er å se om vi kan lage et godt måleinstrument som fanger opp den type diagnostiske kriterier, sier Schou Andreassen til TV 2.

Hun forteller at man nå er i gang med å utvikle testen, Bergen «Work Addiction Scale», som består av 14 ledd hvor man stille ulike enkeltspørsmål.

– Det kan være om man for eksempel blir veldig stresset hvis man blir forhindret i det å jobbe, eller om man har satt på prøve betydningsfulle relasjoner som familie og annet, til fordel for jobben, forklarer forskeren.

Jobbferie

I gjennomsnitt viser det seg at nordmenn jobber 4,5 timer i løpet av en ferieuke. For mange flyter ferie og jobb over i hverandre.

– Hvordan har responsen vært?

– Det kan virke som jeg har truffet en nerve fordi det er veldig mange som har tatt kontakt, både fra familier hvor de selv opplever arbeidsnarkomani, men også fra organisasjoner som ønsker å sette dette på agendaen.

– Men privatpersoner som gjerne har opplevd dette som veldig støtende, spesielt når diagnosebegrepet og sykdomsorienteringen kommer opp, så har jeg fått tilbakemelding på alt fra at du burde vært skutt til takk for at du setter dette på agendaen, dette er viktig, forteller forskeren.

Får alt til å henge sammen

– Jobben er på mange måter som livet. Det er jobben som får alt til å henge sammen og gi mening, om det er i forhold til familien, kolleger eller venner. Jobben gir glede uansett, stråler Hellstrøm.

– Har penger vært en viktig drivkraft årsak til all jobbing?

– Når jeg tenker meg om har jeg aldri jobbet bevisst for å hente inn mest mulig penger. Det er ikke det som har vært drivkraften i noe av det jeg holder på med.