Dypvannsmaneter utkonkurrer fiskene

120 METERS DYP: På dagtid kan de lyssky manetene observeres på circa 120 meters dyp i Lurefjorden. Og på natten kommer de til overflaten i store mengder. Foto: Robert Reinlund / TV 2/ I Lurefjorden har periphylla maneten fullstendig overtatt, til lokale fiskeres fortvilelse.

Den pensjonerte brannmannen og hobbyfiskeren Svein Reigstad, bor like ved Lurefjorden nord for Bergen. Nå får han ikke lenger fisk i garnet sitt.

– Nå er fisket ødelagt på grunn av den der Perifylla. Tidligere om åra har en fått ei og annen manet, men nå står det som en vegg inni garnet. Lange og brosme det er totalt forsvunnet. Nå har maneten overtatt, forteller han.

Se bildegalleri av manetene nederst i artikkelen.

Stadig mer uklart vann

De første manetene ble observert i fjorden på midten av 70 tallet. Siden den gang har omfanget bare økt, og de siste årene har de totalt utkonkurrert fisken i fjorden.

Den lysømfintlige maneten skyr lyset og trives derfor vanligvis på dypere vann enn 500 meter.

I Lurefjorden derimot, kan de på dagtid observeres på circa 120 meters dyp. Og på natten kommer de til overflaten i store mengder.

Marinbiolog Dag Aksnes fra Universitetet i Bergen og marinbiolog Stein Kaartvedt fra Universitetet i Oslo er på tokt i Lurefjorden med forskningsskipet Håkon Mosby.

Ved bruk av undervannsbåt, avanserte ekkolodd og lysmålinger undersøker de hva som kan være årsaken til at maneten har overtatt fjorden. Deres teori er at vannet langs kysten blir stadig mer uklart, det blir stadig mørkere vann, og derfor klarer ikke fisken å se byttet sitt.

– Global oppvarming gir økt nedbør

– Manetene de driver og svømmer rundt og så kolliderer de med byttedyr. En fisk, en visuell predator den svømmer rundt og kikker etter byttedyr, er avhengig av at det er lys, at vannet kanskje er klart. Mens disse manetene de bare driver dundt og kollidere med byttedyr. Og dermed så er manetene ikke avhengig av lys når de skal fange sine byttedyr, forteller Stein Kaartvedt

MANETFANGST: Forskerne studerer manetfangsten fra Lurefjorden. Foto: Robert Reinlund / TV 2 – Det som vi mener skjer langs kysten, er at kystvannet som omgir oss blir sakte, men sikkert mørkere. Lysgjennomtrengingen i vannet endres, og sikten blir dårligere, fortsetter Dag Aksnes.

– Er det menneskeskapte årsaker til denne endringen?

– Ja, det man ser rundt i verden er at dette skjer spesielt ved kyster hvor det bor mange mennesker. Global oppvarming fører til økt nedbør og dermed mer ferskvann i sjøen, det blir mer avrenning fra land langs kysten, og mer næringssaltutslipp i sjøen.

– Er det dette som har skjedd i Lurefjorden?

– Lurefjorden er en terskelfjord der åpningen er bare 20 meter dyp. Derfor er bassengvannet fylt opp med overflatevann. Sakte, men sikkert er sikten blitt dårligere, og på et eller annet tidspunkt så har vannet blitt så mørkt at det har skjedd et regimeskifte.

Verdens største observerte konsentrasjon

Forskerne har foretatt lysmålinger i vannet og kommet fram til at på 200 meters dyp er Lurefjorden 10.000 ganger mørkere enn andre fjorder. I vannet er det en kraftig summasjonseffekt der hver eneste meter er lite grann mørkere, og totalt sett blir det da mye mørkere nede i dypet.

Forskerne kan ikke finne noen andre grunner til at fisken ikke trives i Lurefjorden, enn mangelen på lys.

– Fisk er en tusen ganger mer effektiv enn en manet til å fage byttedyr. Den ser jo byttet og bruker ett sekund på å svelge. Men hvis du skrur av lyset, vil maneten på et eller annet tidspunkt bli mer effektiv. Det er det som er så fascinerende her i Lurefjorden. Det finnes egentlig mye fiskeføde her, men ingen fisk, sier Stein Kaartvedt

Aksenes forteller at dette er verdens største observerte konsentrasjon av Periphylla-maneten. SKYR LYSET: Den lysømfintlige maneten skyr lyset og trives derfor vanligvis på dypere vann enn 500 meter. Foto: Robert Reinlund / TV 2/

– Sånt sett er det ingen andre steder de kan sies å trives bedre, selv om dette er en art som finnes over hele kloden i alle verdenshav.

Men ikke bare Lurefjorden opplever unaturlig store mengder av maneten. I Halsafjorden, Trondheimsfjorden og helt opp til Lofoten ser en at forekomsten av periphylla-maneten øker. Forskerne har rapporter om et titall fjorder der periphylla forekomstene øker.

FORSKER PÅ MANETER: Marinbiolog Dak Aksnes og kollegene forsker på dypvannsmanetene som inntar norske fjorder. Foto: Robert Reinlund / TV 2

Regner på antall maneter

– Andre steder langs kysten opplever noe av det samme, altså at det blir mørkere vann og at det blir flere av disse manetene. Vi mener kystvannet blir mørkere over tid, sakte, men sikkert. Og det gjør at nye typer organismer vil trives bedre enn før og andre vil trives mindre.

– Hvilke konsekvenser får dette for fisken i fjordene våre?

– Det at vannet blir mørkere gjør at fisken får mindre habitat totalt sett. De får en mindre vannkolone som de trives i. Normalt så vil fiskemengde være avhengig av hvor stort tilgjengelig habitat de har, og hvis det blir mindre habitat så kan det bli mindre fisk.

Forskerne har regnet på hvor mye maneter det kan være i Lurefjorden, og kommet fram til at det kan være så mye som 50–60 tusen tonn.

På et tidligere tokt i fjorden fikk de en overraskelse da de foretok et kort trålkast. På noen få minutters tråling fikk de fylt opp trålen med flere tonn maneter.

– Det vi kan lære av Lurefjorden, er hvilken betydning lysklimaet i vannmassene har i forhold til hvilken grad fisken har suksess. Det har jo en veldig generell og bred betydning. Hvis vi lærer generell kunnskap i en fjord som dette, så kan det lære oss å forstå utviklingen i en del andre havområder der det forekommer maneter. Dette blir en av forklaringsmodellene, avslutter Dag Aksnes.