Dødelige lusemengder på sjøørret

Daglig reiser forskningsleder Bjørn Barlaup og fisker Børge Merkesvik ut i båt for å sjekke den egenutviklede fellen de har satt ut i en lun vik.

Herdlaflaket regnes som et sentralt matfat for villfisk på Vestlandet. Den blir gytemoden etter 5-7 år. Under gytevandringen går den opp i ferskvann og vassdrag på lik linje med laksen.

Nytt grunnlag for kunnskap

For å si noe om lusesituasjonen for villfisk, er det avgjørende å jevnlig fange sjøørret som kan kontrolleres.

Daglig går det sjøørret i fellen. De forteller mye om lusesituasjonen på villfisk.

– Sjøørreten er en fin indikator for bærekraftig oppdrett, sier Barlaup.

Forskningslederen arbeider ved LFI-ferskvann, et forskningssenter underlagt Universitetet i Bergen. De bistår Direktoratet for naturforvaltning i et tiårig prosjekt for å redde laksen i Vossovassdraget. Undersøkelser fra 1990-tallet og fram til i dag viser at bestanden ikke har tatt seg opp igjen.

Rapporter til myndighetene

Oppdretterne har selv ansvar for å rapportere lakselus, men tellingen omfatter bare oppdrettsanleggene. For områdene utenfor har man hatt liten kunnskap, men forskningsanlegget regnes som et gjennombrudd.

– Årsaken til at det blir så mye lus på sjøørreten her, er at det er en veldig kunstig oppkonsentrasjon av verter for lakselusa i oppdrettsanleggene. Når det er så mye laks i anleggene blir det mye larver. Dette fester seg på sjøørreten som går og beiter, mener Barlaup.

Fylkesmannens miljøavdeling mottar jevnlig rapporter, og disse dataene brukes av Mattilsynet for å gi et nasjonalt bilde av lakselus-situasjonen.

– Dette viser at det er altfor mye lakselus. Det indikerer at det er for mye oppdrett i forhold til de tiltakene som blir satt inn, sier fiskeforvalter Atle Kambestad ved Fylkesmannen i Hordaland.

– Det eneste tiltaket på kort sikt er å redusere mengde oppdrettslaks i sjøen, mener Kambestad.

– Useriøst

– Vi synes det er utrolig at det går an å trekke den konklusjonen på grunnlag av tilstanden i ett punkt på kysten, og generalisere ut i fra det. I beste fall er dette useriøst, i verste fall direkte spekulativt, mener havbrukskoordinator Paul Negård i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL).

– Er du bekymret hvis de sier at vilfiskstammen er truet?

– Ja, hvis det er sant. Det er jo det som gjenstår å komme med bevis. Det går ikke an å generaliser utifra ett enkelt punkt. Det er jo ganske typisk for den argumentasjonen som føres, sier Negård.

Men for forskerene i Vosso-prosjektet er funnene urovekkende.

– Vi har vel nesten lus på all fisken vi har samlet inn her nå. Da er det klart at det noe fundamentalt galt, sier Bjørn Barlaup.