Debutant med hjertet i hånden

Selv har hun lett etter den rette i mange år, og legger ikke skjul på at hun bruker mye av sitt eget liv i boken «Luremus».

Ventet forgjeves på drømmeprinsen

Vi møter Elin i Tønsberg, der hun vokste opp, og der mye av jakten på drømmeprinsen har foregått. Hun viser oss stedet ytterst på brygga, der hun ofte endte opp ensom på slutten av kvelden. BEHOLDER TRUSA PÅ: Hovedpersonen i Elin Rises roman er ikke interessert i one night stands. Rise tror mange jenter tenker som romanfiguren. Foto: TV 2

– Her satt jeg og dinglet med beina og håpet at drømmeprinsen skulle komme og hente meg med båten sin, men det gjorde han jo aldri...

Egne erfaringer

Bokprosjektet startet med en haug løse historier. Noen fra hennes eget liv, andre fra venninner, eller fantasien. Noen av historiene dukket opp i dagboken, som har handlet mest om gutter, siden hun var 15-16 år gammel.

Selv flyttet Elin etter hvert til Oslo, der hun fikk ny inspirasjon, og møtte kolleger som satte pris på historiene hun fortalte dem. Både kolleger og venninnen oppfordret henne etter hvert til å sende inn manuset sitt til et forlag, som ønsket at hun skulle jobbe videre med utkastet.

Beholder trusen på

I boken møter vi Siwa, som er desperat etter å finne mannen i sitt liv. Jakten begynner på brygga i Tønsberg. Hun oppdager etter hvert at alle hun treffer der har hatt sex med noen hun kjenner, og det skal ikke drømmemannen hennes ha hatt.

Så flytter hun til Oslo, og drar ut på byen der. Hun skylder på karrieren, men den egentlige grunnen er mannejakten. Siwa har også en liste med krav til hva denne mannen skal være: Han kan for eksempel ikke være eldre enn 35. Ikke lavere enn henne. Må kunne kline. Hun må finne ham innen ett år, men når vi møter henne i boka er det 50 dager igjen.

Se Elin lese utdrag fra boken:

Kravene blir flere og flere og tiden kortere og kortere. Siwa prøver det meste i jakten på den rette. Bortsett fra å ta av seg trusen. Dermed blir hun kalt Luremus.

– Siwa knytter sex veldig sterkt til følelser. Hun vil ikke ha sex med mindre hun er forelsket eller har en kjæreste, forteller Rise.

– Og det er vel helst for ikke å bli såret etterpå. Det er så privat for henne. Fordi det er det største hun kan gi bort. Hun ender opp med å savne sex noe voldsomt.

Hardt arbeid

Etter at Elin tok kontakt med forlaget første gang, kom en lang periode med hardt arbeid .

– Jeg skrev og skrev, gjerne 17 timer i helgene. Da glemmer man venner, og drar ikke på fest. Du blir helt oppslukt og veldig involvert i karakterene dine, forteller hun. BLOGG: Elin deler sine tanker som bokdebutant på nettet. Foto: TV 2

Men innsatsen ga resultater. I fjor sommer ble hun antatt på Cappelen og nå skriver hun også om bokprosjektet på bloggen «Forfatterjomfru».

– Det er mange som drømmer om å gi ut bok. Jeg lette etter et sted å spørre hvordan man går frem, men det ble for skummelt å spørre forfattere eller forlaget. Derfor har jeg begynt å blogge om ting jeg selv lurte på, og håper bloggen min vil være til inspirasjon eller hjelp for andre.

Her følger et utdrag fra boken:

«Jeg fniser litt for meg selv da jeg titter bort i fruktskålen

min på kjøkkenbenken og ser bananen som ligger der.

Fikk visst aldri spist den. Jeg reiser meg opp, går bort

til fruktskålen og tar bananen i hånden. Det er ikke en

liten en jeg hadde valgt å kjøpe, nei en ganske stor en.

Jeg studerer den. Den har begynt å bli litt brun i skallet.

Snart vil den ikke være spiselig lenger. Hvordan er

det egentlig man bruker en banan som dildo? Kan ikke

være noe særlig å bare dytte den inn, sånn som den er,

med skallet og alt... Kondomene. Jeg vet jeg har noen et

eller annet sted. Jeg løper bort til senga, strekker armen

under og drar frem pappesken med den lille hemmelige

sølvposen. Jeg roter rundt blant dildoer og sexkort. Jeg

er sikker på at jeg har sett noen her. Så kjenner jeg dem,

kondomene. Tre stykker. Jeg river av et og går tilbake

til kjøkkenbenken og løfter opp bananen i den andre

hånden. Skal jeg? Ja, hvorfor ikke? Så kommer jeg på

at det er mørkt utenfor og de som bor i høyblokka på

andre siden av veien må tro jeg er ganske så desperat

og kinky som står her med en banan og et kondom, så

jeg bestemmer meg for å skru av lyset. Sånn. Nå står jeg

der i kun det dempede månelyset fra utsiden. Tuppen er

ganske hard og vil sikkert stikke hull på kondomet. Jeg

legger bananen ned på en fjøl og skjærer tuppen av så

det myke tyter litt ut. Perfekt. Jeg trer kondomet forsiktig

nedover, men oppdager fort at stilken også er et

problem. Så jeg skjærer av den også og knyter kondomet

sammen på enden. Jeg holder den opp foran meg og

studerer den. Den ser ganske naturlig ut i grunnen. Hvis

du ser bort fra fargen og det faktum at den ikke henger

fast på en mann. Faktisk mye bedre enn noe annet jeg

har i den lille godteposen min. Jeg går tilbake til senga

og begynner å ta på meg selv. Og det tar ikke lang tid

før jeg er klar til å prøve det store vidunderet av en verdenskjent

oppfinnelse. Og gud så ekte det føles! Hvorfor

i all verden har jeg ikke prøvd dette før?

Noen minutter senere ligger jeg og småfniser for meg

selv over at bananen faktisk har blitt slapp etter økten.

Og konkluderer det hele med at mer troverdig dildo må

være umulig å finne!»