Babyer blir innlagt med dehydrering

Barnelege Erling Tjora ved Barneklinikken på Haukeland universitetssykehus behandler spedbarn som er så uttørket at de trenger medisinsk behandling.

En av tusen blir innlagt

Tidligere behandlet han et par dehydrerte babyer i året, nå er en promille av alle barn som blir født ved landets nest største fødeavdeling alvorlig dehydrerte:

– Nå er det mellom fem og ti barn i året som kommer inn med alvorlig uttørking hos oss, sier Tjora. Halvparten kommer allerede første leveuken, resten i uke to og tre.

Risikerer å miste livet

Det er én av tusen babyer – som ble født helt frisk – men som risikerer å miste livet på grunn av uttørking:

– Vi har sett tilfeller som er så alvorlige at det kunne skjedd, sier Tjora.

Han sier barn med tilsvarende vekttap de to første leveukene har omkommet i andre vestlige land. Tall fra England, Danmark og USA viser en dobling på ni år av innleggelser av uttørkede babyer.

Tjora kartlegger nå økningen av dehydrerte spedbarn i Hordaland – det er foreløpig ingen nasjonal statistikk.

Gap mellom sykehus og helsestasjon

Både utenlands og her hjemme skrives mødre tidligere ut fra barselavdelingen.

– Barseltiden er blitt kortere slik at mor skrives ut før ammingen er godt etablert. Samtidig så er det ikke noe apparat for å fange opp de barna hvor mor ikke klarer å få etablert skikkelig amming. Og det er vanskelig å se på et barn at det er i ferd med å bli uttørket, sier han.

Obligatorisk veiing og ekstra veiledning

Erfaring fra utlandet viser at man oppdager moderat til alvorlig dehydrering av barn hvis det er obligatorisk veiing allerede etter tre-fire døgn. Videre er det viktig med ekstra ammeveiledning i tilfeller der barn går ned mer enn 10 prosent av fødselsvekten. Katrine Lien Amdam er blant de nybakte foreldrene som har fått hjelp med ammingen. Foto: TV 2

Ammepoliklinikken på Haukeland universitetssykehus er åpen to dager i uken. Behovet er langt større. Katrine Lien Amdam er en av de heldige som har fått hjelp:

– Vi var bekymret for at elleve dager gamle Kristina ikke fikk i seg i mat og at hun ikke la på seg nok. Så da var det godt å få komme hit, og få vite hva vi skal gjøre, og hvordan vi får i henne den maten hun trenger, sier Amdam.

Ammerådgiver May Britt Anfinnsen sier behovet er stort fordi mødre blir skrevet ut fra barselavdelingen før melkeproduksjonen er skikkelig i gang:

– Så går det gjerne noen dager, og så får mor brystspreng, og så oppstår det problemer som gjerne ikke har vært der første dagene, forklarer Anfinnsen.

Vanskelig å oppdage

Spedbarn som forgjeves sutter på brystet uten å få nok melk blir slappe – og sover mye. Uten at babyen blir veiet er det vanskelig å oppdage hvor utmagret barnet er.

– Mange tenker at det er et snilt barn som sover mye, sier assisterende enhetsleder Kari Tøsdal som har jobbet på barneklinikken i 35 år. Hun tar i mot babyer som er så dehydrert at det kan stå om liv:

– Vi hadde en for bortimot et år siden, det kunne gått veldig ille hvis det hadde gått et døgns tid til.

Med sin erfaring ser hun flere tegn på barn som får for lite melk:

– De er trøtte og slappe, de legger dårlig på seg, de blir romskinnet, tørr i huden, litt sånn innhul i øynene, de ser litt sånn avmagret ut rett og slett.

Flaskemating kan hjelpe

Men Tjora mener eneste måten å raskt avdekke dehydrering er obligatorisk veiing senest fjerde levedøgn. Blir det for store utfordringer å få til amming, foreslår han at barnet får flaske. Han får støtte av Tøsdal, som etter å ha gjennomgått mer enn 80 vitenskapelige artikler, konkluderer med at flaskemating ikke ødelegger for senere amming såframt mor pumper seg i tillegg.

– Det viktigste er at barnet får i seg mat, understreker hun.

De fleste sliter med amming

En norsk masteroppgave av Elisabeth Tufte viser at 88 prosent av kvinner i Norge rapporterer om ammeproblemer. Nathalie Reuter er blant dem som har slitt, men hun fortsatte å pumpe seg i to måneder og klarer nå å amme datteren Julia på fem måneder:

– Vi tror det er lett men det er det ikke. Det å ikke få nok ammeveiledning kan bli så alvorlig helsemessig både for barnet og for moren, sier hun.

Sykehusenes ansvar

Assisterende helsedirektør Bjørn Guldvog sier Helsedirektoratet ikke har fått rapporter om en økning i underernærte barn i Norge. Men han understreker at det er de regionale helseforetakenes ansvar at mødre får den hjelp de trenger de første 14 dagene etter fødsel:

– Når tiden på sykehus blir kortere er det avgjørende at sykehus tilrettelegger og skaper trygghet slik at den enkelte får den beste forutsetningen for å komme i gang med ammingen, sier Guldvog.

Undersøkelser viser at 92 prosent ammer i barnets første leveuke. Etter seks uker er tallet sunket til 80 prosent.

Budsjett først i 2011

Guldvog erkjenner at det er variasjoner fra kommune til kommune, og Helsedirektoratet jobber nå med å lage felles retningslinjer. For at sykehus skal kunne varsle helsestasjoner så raskt som mulig er en elektronisk løsning om rapportering fra sykehus til helsestasjon under arbeid. 2010 er et utrednings- og planleggingsår og budsjett skal være klart i 2011.

– I den grad enkelte kommuner ikke klarer gi tilstrekkelig ammeveiledning er dette beklagelig, sier Guldvog.

Kommunene får ikke øremerkede bevilgninger til ammeveiledning. Men i høst kommer den første godkjennelsen av ammekyndig helsestasjon etter initiativ for Nasjonalt kompetansesenter for amming ved Rikshospitalet.

Nye retningslinjer

Nasjonalt kompetansesenter for amming har vært med å utforme "Nasjonale retningslinjer for veiing og måling på helsestasjoner og skoler" som nå er ute til høring. Der foreslås obligatorisk veiing av alle barn ved utreise fra sykehus og igjen ved sju til 10 dager.

Leder Anne Bærug sier det samlete tilbudet til barselkvinner er redusert som et resultat av at ansvar er overført fra statlige sykehus til kommunale helsestasjoner. Hun sier det må være et krav at sykehus tar direkte kontakt med helsestasjonen for å unngå at det blir for stort gap mellom oppholdet på sykehus og hjelp fra helsesøster. Bærug sier målet er at helsestasjonen tar direkte kontakt med mor innen 48 timer fra utskriving.

– Det må være tett oppfølging, nå tar det for lang tid og det fungerer ikke optimalt, sier hun.

Råd om amming
Varme, væske, hvile, er det viktigste rådet fra Ammehjelpens leder i Hordaland Elin Sebjørnsen.

Les mer på Ammehjelpen.no.

Her er noen av tipsene til ammerådgiver May Britt Anfinnsen ved Kvinneklinikken på Haukeland universitetssykehus:

– å varme brystet godt før amming

– å finne nok støtte til å holde ryggen rak og brystene godt fremme

– å forme brystet mot barnets munn ved å holde utenfor det brune området

– å la barnet ligge med naken hud mot mors nakne hud og heller legge teppe rundt for å holde varmen

– å støtte barnet godt inntil ved å holde på ryggen (ikke hodet)

– å nappe litt i barnets hår eller stryke i nakken for å unngå at barnet sovner (ikke stryk på kinnet for da snur det seg).