Apenes går av før datalagring er avgjort

Frittalende og uredd har han gått imot alle forsøk på å innskrenke personvernet.

Men Apenes går av med pensjon 9. april, bare tre dager før høringsfristen til det omstridte datalagringsdirektivet.

Han er den tydeligste motstanderen av EUs direktiv, men blir pensjonist før Stortinget tar stilling til direktivet senere i år.

Slik har du neppe sett ham før – se Lørdagsmagasinets reportasje her.

Byoriginal

Med sine 197 centimeter på strømpelesten og et vondt kne sverger Georg Apenes til tog når han pendler mellom Oslo og Fredrikstad.

Men etter påske blir det slutt på pendlingen, da forlater han Datatilsynet for å sysle med litt av hvert på et kontor han har leid på Kråkerøy.

– Jeg sa til min kone for noen år siden at når jeg går av så skal jeg bli byoriginal i Fredrikstad, og så sa min kone Ingrid at det kan du jo ikke bli, for det er du jo allerede det, humrer han.

Denne uken var Apenes' siste offentlige opptreden som direktør.

Han var sentral bidragsyter under frokostmøtet der organisasjonen Civita lanserte en ny bok til forsvar for personvernet.

– Det eneste sikre i et personopplysningsregister er det ikke-eksisterende personoppregister, er Apenes sitt mantra.

Men vaktbikkjen som har bjeffet mot alle forsøk på å innskrenke personvernet, går av før den viktigste saken er avgjort: Skal Norge innføre EUs direktiv om datalagring?

Begrenset registrering i dag

Dagens krav er kun begrenset registrering av telefontrafikk.

Lørdagsmagasinet spør Bjørn Amundsen, dekningssjef i Telenor, hva som registreres i dag.

– Det vi tar vare på er jo at du tar en utgående samtale fra din telefon over en basestasjon. Dato og klokkeslett, fratelefon og tiltelefon, ingenting annet, svarer Amundsen.

I dag er formålet med registreringen fakturering, og data slettes vanligvis etter tre måneder.

Tettest i bykjernen

Med datalagringsdirektivet vil også e-post og nettsurfing bli registrert. Foto: TV 2

Men Bjørn Amundsen og hans kolleger i andre tele- og nettselskap vil få en langt større jobb dersom Norge innfører datalagringsdirektivet.

Da må registeret vise også hvor vi befinner oss. Ikke bare når vi ringer, men også når vi sender e-post, og surfer på nett.

Direktivet foreslår at opplysningene lagres et halvt år. Teknologien er her allerede.

Amundsen peker på de mange basestasjonene rundt Stortinget.

– Vi har en her i Stortingsgaten, i spikersuppa, Universitetsgata og borte i Klingenberggata. Her står de på mellom 50 og 100 meter så her kan vi stor grad av sikkerhet si hvor du er, i motsetning til hva vi kan på Hardangervidda, sier han.

Der har basestasjonene en rekkevidde på 60 kilometer.

Skal lette etterforskning

Formålet med EUs krav om utvidet datalagring er å kunne gi politiet informasjon i alvorlige kriminalsaker.

I Norge er forslaget at politiet skal kunne be om å få ut data i saker som har strafferamme tre år eller mer.

Kripos regner datalagringsdirektivet som nødvendig i internasjonalt samarbeid mot organisert kriminalitet.

– Det å kunne angripe de kriminelles kommunikasjonslinjer er et av disse kjerneverktøyene våre. Vi trenger informasjon om hva for eksempel en kurér eller bakmann i utlandet gir av beskjeder til kriminelle her i landet, forklarer Kripos' seksjonssjef for etterforskning, Reidar Bruusgaard.

Mistenkeliggjøring

Men motstanderne av direktivet sier hensikten ikke rettferdiggjør overvåking og mistenkeliggjøring av samtlige personer i Norge.

Apenes sammenligner det med å konservere samtlige av landets høystakker for om mulig å finne en eventuell nål.

– Det finnes ikke et unntak. Ingen unntak. Forretningsliv, økonomi, politiet selv, norske ambassader, alt skal registreres, sier Apenes.

Apenes øker oppmerksomheten

Denne uken deltok han på Kripos' etterretningsseminar sammen med riksadvokat Tor-Aksel Busch.

– Uten han tror jeg ikke dette datalagringsdirektivet hadde vært et så stort spørsmål som det er i dag, og jeg tror at det da ville blitt vedtatt med mindre oppmerksomhet enn det har i dag, sier Busch.

Han sier han fortsatt er åpen for hva som vil stå i hans innstilling inntil høringsfristen går ut 12. april.

– Går vi mot forslaget vil det nok vekke oppsikt, men neppe hvis vi går inn for direktivet, mener Busch.