Her slår politiet til mot ulovlige bygg i strandsonen:
Lørdagsmagasinet:
Anne Kathrine (47) satte kreftlegene på sporet av ME-behandling
– Jeg overlevde sist jeg hadde kreft og jeg tror dette er en av grunnene til at jeg overlevde, sier hun.
Professor Olav Mella og overlege Øystein Fluge ved kreftavdelingen på Haukeland sykehus har bortimot snublet over det som kan bli ett av de største gjennombruddene innen ME-forskning.
Se innslaget øverst i saken.
Helt overraskende for både oss og pasienten ble ME-symptomene borte etter seks–åtte uker etter behandlingen.
En pasient med lymfekreft hadde også fått diagnosen ME. For å bekjempe kreften ble pasienten blant annet gitt antistoffet Rituximab. Etter en tid med behandling ble pasienten plutselig dramatisk bedre av ME-symptomene.
LES MER: Fakta om ME-studien som gir håp til millioner av mennesker
Maste på legene
Anne Kathrine Olsen Karlsen (47) fra Haugesund får en stor del av æren for det som nå gir håp til millioner av ME-pasienter verden over.
I 2003 fikk Anne Kathrine diagnosen ME. Per i dag finnes det ingen kur mot denne sykdommen. Tre år senere, i 2006, fikk hun lymfekreft. Dette skulle vise seg å gi henne livet tilbake.
– Mamma er du syk?
– Jeg satt i stuen og sydde dukkeklær da sønnen min kom hjem fra skolen en dag. Da var jeg oppegående. Han så på meg og spurte meg «mamma, er du syk»?
Sønnen hadde ikke sett moren sin oppe på veldig mange år.
BAKGRUNN: Norsk gjennombrudd kan løse ME-gåten
Overraskende virkning
Da hun startet behandlingen for lymfekreften skjedde det noe merkelig med Anne Kathrine.
– Helst overraskende for oss og pasienten så begynte symptomene på ME/ kronisk utmattelsessyndrom og bli borte. En seks–sju uker ut i cellegiftbehandlingen så begynte hun å komme seg av utmattetheten. Lyd- og lysømfintligheten, smertene, alle symtomene begynte å komme seg. Det var det som ga gnisten til at vi begynte å fundere på hva som egentlig hadde skjedd med pasienten, sier professor og avdelingsoverlege på kreftavdelingen ved Haukeland sykehus, Olav Mella, til TV 2.
Professor Mella og overlege Øystein Fluge bestemte seg for å forske på om det var slik at en kreftmedisin faktisk kunne hjelpe mot ME.
LES OGSÅ: ME-syke «Gunnar» ble ikke trodd – ble innlagt på psykiatrisk
Et håp blir født
De startet med tre pilotpasienter. Den ene var Elene (26) fra Bergen. Hun hadde vært mer eller mindre sengeliggende i ni år. Resultatene var oppsiktsvekkende.
Legene satte da i gang et større forksningsprosjekt med 30 pasienter. Halvparten av pasientene fikk såkalt placebo, den andre halvparten fikk kreftmedisinen Rituximab.
– Verken vi eller pasientene visste hvem som fikk hva. Det ble avgjort ved hjelp av en loddtrekning på apoteket, sier Øystein Fluge.
LES OGSÅ: Krever gransking av norsk ME-behandling
Det som startet med Anne Kathrines kreftsykdom kan dermed ha kommet millioner av ME-pasienter til gode.
– Jeg tror jo ikke alltid på tilfeldigheter. Jeg holdt på å dø siste gang jeg hadde kreft, så jeg tror nok at dette er en av grunnene til at jeg overlevde, sier hun.
Få nyhetsvarsel fra TV 2 Nyhetene som SMS. Send NYHETER til 1984 (4,- kr/mld)
| Publisert | 22.10.2011 16.44 |
| Oppdatert | 23.10.2011 10.03 |
FAKTA: ME/ Kronisk utmattelsessyndrom
En sykdom med foreløpig ukjent årsak, men hos mange kommer den etter ulike infeksjoner som for eksempel kyssesyken. Den offisielle betegnelsen er CFS (Chronic Fatigue Syndrome).
Hovedsymptomene hos denne pasientgruppen er sykelig utmattelse og sykdomsfølelse etter fysisk aktivitet, som ikke går over etter hvile. I tillegg rammes pasientene av en rekke andre symptomer som:
- Kognitive vansker
- Søvnproblemer
- Abnorme sanseinntrykk
- Mage- tarm problemer
- Sår hals
- Ømme lymfeknuter
- Muskelsmerter
- Smerte fra flere ledd
- Hodepine
- Hyppig vannlating
- Søvn hjelper ikke på symptomene
- temperaturreguleringsforstyrrelser
Det foreligger ennå ikke noen spesifikk test som diagnostisere ME direkte.
Derfor er det å utelukke andre sykdommer svært sentralt i utredningen.
Nøyaktig hvor mange som er rammet i Norge er usikkert, men det anslås at fem
av 100.000 rammes. Sykdommen rammer barn og voksne i alle aldre, men først
og fremst kvinner.
Per i dag finnes det ingen kur eller anerkjent behandling av ME utenom å lære
seg mestringsteknikker.
Kilde: Overlege Øystein Fluge, Haukeland sykehus/ Wikipedia
Hovedpunkter fra ME-studien
Professor Mella og Dr.Fluge tror at ME er en autoimmun sykdom. Med andre ord, de er overbeviste om at ME er en fysisk sykdom.
De tror at Rituximab kan bli en behandling for ME-pasienter også utenfor studier.
Bergens-legene tror at enten de eller andre forskere i nær fremtid vil forstå de underliggende årsakene til sykdommen.
De tror ikke at psykologiske mekanismer er viktige og at denne studien vil bidra til å endre holdningen mot ME. Forhåpentligvis vil dette også føre til en dreining i forskningen og ikke minst et behandlingstilbud for denne pasientgruppen.
FAKTA: Rituximab
Rituximab er legemiddelet kreftlegene Mella og Fluge brukte i forsøket med ME-syke pasienter. To av tre opplevde bedring.
Rituximab er et kunstig fremstilt antistoff som angriper B-lymfocyttene, en type hvite blodlegemer, i kroppen.
Det brukes blant annet i behandlingen av lymfekreft som har utgangspunkt i B-lymfocyttene.
Rituximab angriper både ondartede og normale B-celler som har CD20 på overflaten. CD20 er proteinmolekyler som finnes på overflaten av alle B-celler, men ikke i stamcellene. Det betyr at det vil dannes flere B-celler. Derfor brukes Rituximab til å behandle sykdommer som kjennetegnes av å ha for mange, overaktive eller dysfunksjonelle B-celler.
Legemiddelet brukes i økende grad i behandlingen av autoimmune sykdommer som for eksempel leddgikt.
Kilde: Øystein Fluge og Wikipedia
FAKTA: Autoimmun sykdom
Som følge av funnene i forskingsprosjektet ved Haukeland universitetssykehus tror kreftlegene Mella og Fluge at ME er en autoimmun sykdom.
Dette er en gruppe sykdommer hvor immunforsvaret til en organisme antas å
oppfatte komponenter i egen organisme som fremmede. Dette forårsaker en
immunreaksjon og kort sagt fører dette til at kroppen angriper seg selv.
Autoimmune sykdommer antas å oppstå som en følge av at kroppen starter å
produsere antistoff mot bestemte deler av kroppens eget vev.
Årsaken er imidlertid ukjent.
Eksempler på slike sykdommer er: multippel sklerose (MS), systemisk lupus erytematosus (SLE) og revmatoid artritt (RA).
Les også:
