UNE benekter dårlig praksis i asylsaker

De siste to årene har Advokatforeningens aksjons- og prosedyregruppe sett på vedtak fra Utlendingsnemnda (UNE) de har ansett som tvilsomme, og prøvd dem for retten.

Så langt har gruppen tatt på seg 13 prinsipielle saker, og i annenhver sak har toppadvokatene fått UNE til å snu. Fem saker er anket videre til lagmannsretten. UNE har tapt samtlige.

Leder i aksjonsgruppen, Arild Humlen, mener dette viser at norsk asylpraksis ikke holder mål og hevder å ha bevist at UNEs praksis ikke er forsvarlig. Han mener rettssikkerheten for asylsøkere og innvandrere er for dårlig.

Nå svarer UNE på påstandene fra advokatgruppen. De mener Advokatforeningens aksjons- og prosedyregruppes utvalg av saker ikke er nok til å kunne komme med konklusjoner om UNEs praksis.

Les også: Toppadvokater tar asylsøkernes saker gratis

Underlig og urimelig

UNE behandler rundt 10.000 saker i året, og de siste årene har de fått 71 rettskraftige dommer. Av disse fikk de medhold i 57 og tapte 14.

Fungerende direktør, Siri Johnsen, sier dette er et forholdstall som har holdt seg i mange år.

– Da blir det litt underlig og urimelig å hevde at aksjonsgruppas 13 saker er representative for grundigheten i UNEs saksbehandling, sier hun til tv2nyhetene.no.

Det at flere saker kommer opp for retten er en viktig del av rettssikkerheten, legger hun til.

– Asylsøkernes rettssikkerhet i Norge er god, uansett hvilket land man velger å sammenligne med, sier Johnsen.

– Grundig saksbehandling

Hun peker på saksgangen i UNE og UDI som en god illustrasjon for grundigheten i saksbehandlingen.

Først blir saken behandlet i første instans i Utlendingsdirektoratet (UDI). Deretter har klageren klageadgang til UNE.

Asylsøkere får lagt fram saken muntlig under et asylintervju i UDI. Deretter får man advokatbistand ved klage til UNE.

De sakene som reiser tvilsspørsmål av vesentlig betydning avgjøres i nemndmøter av en nemndleder med dommerkompetanse og to legfolk, som regel ved fremmøte av klageren.

– Setter rettssikkerheten svært høyt

Arild Humlen sier blant annet at det er påfallende at UNE har tapt alle ankesakene i lagmannsretten og mener man ikke kan ha et forvaltningsorgan i Norge som får så entydige tap.

UNE bestrider ikke at aksjonsgruppa har vunnet de sakene Humlen nevner, men påpeker at dette er snakk om fem saker gruppa nøye har valgt ut av de mange tusen sakene nemnda behandler i året.

Johnsen forteller at UNE setter rettssikkerhet svært høyt, og at hovedmålet er at ingen asylsøkere skal returneres til forfølgelse. Nemnda har i tillegg fått gode skussmål i de evalueringer de gjennom årene har gått gjennom.

I en evaluering fra 2003 heter det blant annet:

«Med de motforestillinger som finnes i både faglige og politiske miljøer, skal det svært tunge argumenter til før vi kan anbefale å dreie Utlendingsnemnda i retning av en særdomstol. Etter vår oppfatning trekker de vektigste argumenter imot en slik omlegging. Vi legger særlig vekt på det som er anført om klagernes rettssikkerhet: Selv om det kan være en risiko for at UNEs saksbehandling i noen tilfelle blir en reprise på UDIs, ser vi en større fare for tilfeldigheter og forskjellsbehandling dersom ansvaret for saksforberedelsen flyttes fra UNEs fagfolk til klageren selv og dennes advokat».

Vurderer sakene nøye

Johnsen sier UNE gjennomgår rettskraftige dommer nøye i ettertid, både der de får medhold og der de ikke får medhold.

– Vi går nøye gjennom alle rettsavgjørelser for å vurdere om de bør få betydning for vår saksbehandling eller praksis. I denne sammenheng ser vi både hen til dommer der vi får medhold, og dommer der vi ikke får medhold, sier hun.

– Enkelte saker reiser prinsipielle spørsmål som kan by på tvil, og da er det en fordel også for vår fremtidige saksbehandling å få en avklaring i rettssystemet, legger hun til.