Trolig kroken på døra for norsk selfangst
Årsaken er en kostbar og mislykket satsing på krabbefiske i Finnmark.
Norsk selfangst kan bli avviklet. To av de tre siste fangstskutene er lagt ut
for salg.
Tappet for egenkapital
Om bord på selfangstskutene Kvitbjørn og Kvitungen er 45 ansatte sagt opp. Ei mislykket satsing på kongekrabbefiske har tappet rederiene for egenkapital.
– Jeg er i alle fall sint på meg selv. At jeg i det hele tatt satset på dette her. At to av de tre siste selfangstskutene nå blir lagt ut for salg, betyr i realiteten en avvikling av norsk selfangst, forteller reder Jens Petter Kraknes til tv2yhetene.no.
Reder Jens Petter Kraknes. (Arkivfoto) Foto: Jørn Berger Nyvoll
Årlige statstilskudd på ti til 15 millioner har ikke vært nok, og nå vil heller ikke Fiskeridepartementet tillate det krabbefiske rederne håpet skulle gi et tilstrekkelig driftsgrunnlag.
– Vi har prøvd, men får ikke hjelp. At to av tre skuter nå blir solgt betyr i
realiteten et det er game over for selfangsten, tror driftsansvarlig på MS
Kvitbjør, Signe Korneliussen, til TV 2 Nyhetene.
Trodde på utryddningsfiske
25 millioner kroner er investert for å rigge de to selfangstskutene for krabbefiske på Finnmarkskysten. Men rederne tolket åpenbart de politiske signalene om et åpent utryddingsfiske feil.
De trodde de skulle utryddes, men de skal kun forvaltes. De enorme kongekrabbene fra Russland. Foto: Jørn Berger Nyvoll
– Intensjonen er ikke som de var planlagt. At dette skulle være et utryddingsfiske, mener Kraknes.
Men kongekrabben skal ikke utryddes, men forvaltes som en erstatningsressurs for det kystfisk den har fordrevet fra Øst-Finnmark. Derfor skal kystfiske og landproduksjon prioriteres framfor de to selfangstskutene.
– Vi har ikke mer penger å gå inn med til videre drift, så vi må dessverre legge årene inn og avslutte og legge båtene ut for salg. Ei historisk tid for selfangstnæringen er over, tror Signe Korneliussen.
| Publisert | 14.12.2009 19.45 |
| Oppdatert | 15.12.2009 19.17 |
Den norske fangsten av grønlandssel og klappmyss i Vesterisen og Østisen utgjorde i 1970-årene rundt ca. 100 000 dyr årlig. Siden den gang har utbyttet gått kraftig tilbake.
De senere årene har norsk fangst av grønlandssel utgjort ca. 7500 dyr, hvorav en tredel er tatt i Østisen.
I Vestisen har fangsten av klappmyss ligget på 5000-7000 dyr årlig.
Også Canada og Grønland driver fangst etter klappmyss og grønlandssel. I den norske fangsten deltar årlig rundt fem selfangstskuter.
Av kystsel ble det i 2005 fanget ca. 600 steinkobbe og ca. 380 havert.
En hovedårsak til nedgangen i fangsten er at markedet for selskinn er blitt sterkt begrenset siden 1980-årene som følge av aksjoner fra dyre- og miljøvernorganisasjoner.
Det førte til forbud i EU mot import av skinn fra selunger, som var den økonomisk viktigste delen av eksporten av selskinn.
Siden har den norske fangsten blitt opprettholdt gjennom subsidier fra staten.
Norske myndigheter ønsker å holde en stabil bestand fordi selen jakter på de samme fiskeartene som norske fiskere lever av.
Kilde: Store norske leksikon


