Togkaoset for dummies

NSB har mottatt kraftig kritikk fra flere hold i vinter. Tusenvis av pendlere i østlandsområdet er avhengig av togene for å komme tidsnok på jobb, og mange av disse har vært i harnisk over forsinkelser og kansellerte avganger.

At mange har blitt nødt til å stå ute og vente over lengre tid i opp mot 20 minusgrader, har ikke gjort situasjonen bedre, og Facebook-gruppen «Opprør mot NSB» har for øyeblikket rundt 5000 medlemmer.

Når togene er forsinket eller avganger kanselleres får man ofte høre forklaringen over høyttaleranlegget. Likevel er det ikke alltid like lett å forstå hva som har gått galt.

På NSB sine nettsider er det lagt ut en liste over «Utfordringer i togtrafikken», hvor de vanligste årsakene til forsinkelser og stans i togtrafikken forklares.

Fordeler ansvaret

Mang en pendler har nok gjennom vinteren latt sin frustrasjon gå ut over en uskyldig jernbaneansatt som ikke på noen som helst måte er ansvarlig for problemene. Det første NSB forklarer på sidene om utfordringene på jernbanen, er hvem som har ansvaret for hva i togtrafikken.

Slik kan frustrerte pendlerne skille mellom hvem som har ansvaret for hva, og lettere rette skytset og aggresjonen mot de ansvarlige personene.

På jernbanene i Norge er oppgavene fordelt mellom NSB, Jernbaneverket og Statens jernbanetilsyn.

NSB er ansvarlig for selve person- og godstransporten. Jernbaneverket er ansvarlig for planlegging, utbygging, drift og vedlikehold av skinner og signalanlegg, samt trafikkstyring og informasjon til publikum på stasjonene.

Statens jernbanetilsyn er kontroll- og tilsynsmyndighet for jernbanevirksomheter, inkludert trikk og t-bane.

Signalfeil og kjøreledninger

Når det er stans i trafikken på T-banen eller toget, hører man ofte om signalfeil. Bare mandag morgen sto t-banetrafikken i Oslo stille ved to anledninger på grunn av dette.

Dette betyr imidlertid ikke at det er feil på signalanlegget, men at det er oppdaget en feil slik at signalanlegget varsler togene ved å gi rødt lys.

Signalfeil kan skyldes flere forskjellige ting. En sporveksler kan stå fast, det kan være jordingsfeil eller feilprogrammering i ett av systemene hos Jernbaneverket. Når en feil oppdages, gir signalet rødt lys, og togene må stanse av sikkerhetsmessige årsaker.

Andre ganger hører man om at en kjøreledning har falt ned. Kjøreledningen gir strøm til togene. Vær og vind, samt stor trafikk på sporet, kan har innvirkninger på denne. Om kjøreledningen faller ned, må strømmen kobles fra og ledningen repareres.

Andre hendelser

NSB nevner også andre hendelser som kan påvirke togtrafikken. Disse skilles mellom uforutsette hendelser, planlagte avvik og manglende personell.

Ved uforutsette hendelser i togtrafikken, iverksettes en beredskapsplan avhengig av størrelsen på den uforutsette hendelsen. Man forsøker å skaffe til veie alternativ transport, for eksempel buss. Dette kan imidlertid være nærmest umulig i rushtid.

Planlagte avvik skjer flere ganger i året, og inntreffer i forbindelse med vedlikehold av jernbanen. Da stoppes all trafikk over en periode, og togene erstattes med buss. NSB hevder de forsøker å legge vedlikehold av jernbanen til perioder det er minst trafikk, blant annet i helger eller ferier.

Enkelte ganger kan togtrafikken påvirkes av manglende personell. Dette skyldes som regel forsinkelser i kollektivtrafikken. NSB har reservepersonell i beredskap for å dekke opp eventuelt sykdomsfravær, men uforutsette hendelser kan oppstå om en av medarbeiderne som skal føre et tog, sitter på et annet tog som er forsinket – en ond sirkel der altså.