Reshma Sikotra kjøpte jakke til 3000 kroner:
Nettbutikk reserverte 25.000
kroner på kontoen hennes
– Vi legger oss langflate. Det er mye penger for de aller fleste
Sju stikk med epiduralsprøyten under fødselen førte til nerveskader og kroniske smerter for 32 år gamle Lill Margit Karlsen.
I en sjelden rettsavgjørelse får hun nå erstatning for de psykiske skadene hun har fått av å være smertepasient. Da Lill Margit Karlsen (32) fra Horten skulle føde for seks år siden, var smertene så store at hun ba om epiduralbedøvelse. Anestesilegen forsøkte å sette sprøyten sju-åtte ganger, uten å lykkes.
– Det var traumatisk. Og jeg fikk ikke engang epiduralbedøvelsen. Det som skulle lindre smerte, ble til kronisk smerte, sier Karlsen til TV 2 Nyhetene.
To dager etter fødselen fikk den nybakte moren voldsomme hodesmerter. Det viste seg at perforeringene hadde ført til lekkasje av spinalveske.
– Fra denne dagen har jeg hatt konstante smerter i ryggen og i hodet. De sju-åtte innstikkene førte til en skade, og konsekvensen er nervesmerter som oppleves som en brennende, stikkende, intens smerte, sier 32-åringen.
Hun har siden vært 100 prosent ufør, er avhengig av sterke smertestillende tabletter, og går på Smerteklinikken i Horten en gang i uken.
I 2006 fikk hun erstatning fra Norsk Pasientskadeerstatning for den fysiske skaden, deretter ble utbetalingen øket etter en klage til Pasientskadenemda, men hennes krav om erstatning for psykiske plage, ble ikke innvilget.
– Den fysiske skaden har hatt enorme konsekvenser for meg. Morsrollen min ble veldig annerledes enn det jeg drømte om. Jeg kunne verken løfte eller bære datteren min. Heller ikke trille vognen hennes. Det gjorde meg enormt deprimert, og jeg følte meg mislykket som mamma, sier Lill Margit.
Hun jobbet som pedagogisk leder i en barnehage inntil hun gikk ut i svangerskapspermisjon. Hun er nå innstilt på at hun aldri kan jobbe igjen.
– For seks år siden hadde jeg en interessant jobb, nå er jeg uførepensjonist. Det er en stor endring som er vanskelig å takle, sier hun.
Smertene har gjort at hun har fått en diagnose på «vedvarende personlighetsendring etter alvorlig livshendelse; smertepersonlighetssyndrom».
– Jeg er mer sårbar. Selvfølelsen min er dårligere, og jeg er svært rastløs, sier hun.
For tre år siden var hun nær ved å dø etter selvmordsforsøk.
– Det var ikke det at jeg ikke ønsket å leve, men jeg visste ikke hvordan jeg skulle klare å leve med de intense smertene. Jeg orket ikke mer, og følte jeg var en belastning for mine nærmeste, sier Karlsen.
Det er ikke konstatert at Tønsberg sykehus, hvor fødselen skjedde, gjorde en feil i forbindelse med epiduralbedøvelsen – til tross for at Karlsen fikk utbetalt erstatning for skaden hun fikk. Før jul saksøkte hun den norske stat fordi hun fikk avslag om erstatning for den psykiske skaden hun ble påført.
Under rettssaken bestemte Pasientskadenemda å inngå forlik med Karlsen. Hun har nå fått drøye to millioner kroner, både for fysisk og psykisk skade.
– For meg er dette en seier. Det var viktig for meg å få konstatert at det ikke er jeg som er svak, men at det har skjedd en feil, sier hun.
Det er svært få dommer i Norge hvor pasienter får utbetalt erstatning for psykisk skade.
– Det har vært altfor vanskelig å få erstatning for psykiske skader, men det er en viss utvikling i positiv retning. Denne avgjørelsen føyer seg inn i denne utviklingen, sier Karlsens advokat, Edmund Asbøll.
Advokat Felix Lous i Pasientskadenemda er ikke enig i at utviklingen går mot at det blir lettere å få erstatning for psykiske skader.
– Det ble tilbudt forlik på grunnlag av bevissituasjonen i denne konkrete
saken. Det avgjørende var at fem medisinske vitner ga grunnlag for å vurdere
årsakssammenhengen på en annen måte, sier Lous til TV 2.
Advokat Felix Lous i Pasientskadenemda er ikke enig i at utviklingen går mot at det blir lettere å få erstatning for psykiske skader. © TV 2
Fem leger støttet Lill Margit på at de psykiske problemene var en direkte følge av skaden.
Smertelege Ola Gundersen var en av vitnene. Han mener smertepasienter har problemer med å bli trodd.
– Mange av dem ser veldig oppegående ut, men de er veldig angrepet. Det er ganske skremmende å se hvor intense smerter de har, og flere av dem forteller at de har problemer med å bli trodd. Det er på mange måter en glemt gruppe, sier Gundersen ved Smerteklinikken i Horten.
Lill Margit Karlsen håper også andre nå vinner fram med sine saker.
– Det er så mange der ute som sliter med smerter, og som ikke når fram. Jeg håper denne avgjørelsen kan føle til at flere nå blir hørt, sier Karlsen.
| Publisert | 07.02.2010 21.18 |
| Oppdatert | 07.02.2010 21.18 |
– Vi legger oss langflate. Det er mye penger for de aller fleste
