Slottet avviser kongelig gigantformue

– Formuen er plassert både i Norge og i utlandet. Kongen har heller ingen eiendommer i utlandet, sier assisterende kommunikasjonssjef ved Slottet, Sven Gj. Gjeruldsen til tv2nyhetene.no.

Les også: Kongeparet ber om lønnsøkning på to millioner

Skjult formue

Han avviser dermed at kongens private formue er av størrelsesorden 800–900 millioner kroner, slik Dagens Næringsliv har regnet seg fram til i dagens utgave. Utregningen har de gjort på teoretisk bakgrunn av nye arveopplysninger som offentliggjøres i boka «Dronning Mauds arv», skrevet at Carl-Erik Grimstad.

I boka tar Grimstad for seg arvehistorikken fra de økonomiske avtalene som ble gjort ved ekteskapsinngåelsen mellom Haakon og Maud i 1896, samt arveoppgjøret etter kong Edward VII. Ifølge Grimstad skal kong Harald ha mottatt en betydelig arv etter sine besteforeldre i utlandet.

Kongen har også i tidligere bekreftet i intervju med NRK, at han har arvet et tosifret millionbeløp fra sin far.

– Og en del penger har allerede blitt overført til Kronprins Haakon og prinsesse Märtha Louise for å spare arveavgift før lovverket ble regulert, sier Carl-Erik Grimstad til TV 2 Nyhetskanalen mandag.

Krever innsyn

Imidlertid er det ingen utenfor kongehuset som har innsyn i størrelsen på formuen eller hvordan den forvaltes. Flere stortingspolitikere ønsker nå innsyn i kongens formuesforhold – og enkelte tar også til orde for at formuen bør beskattes. NY BOK: I boka «Dronning Mauds arv» tar forfatter Carl-Erik Grimstad for seg kongefamiliens millionarv. Foto: TV 2

Grimstad problematiserer også grunnlaget for at den norske kongefamilien ikke er formuesbeskattet.

– Jeg savner en begrunnelse for hvorfor kongefamilien ikke er formuesbeskattet. Det blir sagt fra Finansdepartementets side at det er hensiktsmessig at det ikke er sånn, antakeligvis konstitusjonelt hensiktsmessig. Og det er sikkert hensiktsmessig for kongehuset selv, sier Grimstad til TV 2 Nyhetskanalen.

Til sammenligning trekker Grimstad fram monarkiet i nabolandet Sverige, hvor det svenske kongehuset formuebeskattes.

Les også: Kronprinsparet betaler 850.000 kroner for skjærgårdsidyll

– Åpenhet er troverdighet

– Vi vet ikke hva kongens formue er. Full åpenhet er en måte å skaffe seg full troverdighet. Det vil styrke troverdigheten til Slottet, mener Grimstad.

Han trekker paralleller til de strenge etiske retningslinjene for oljefondets investeringer hvor man har full innsikt over hvor disse pengene er plassert.

– Når derimot stabssjefen investerer penger, så har vi ikke oversikt. Det er etter mitt skjønn problematisk.