Skoler bruker mobbeprogrammer uten dokumentert effekt

Myndighetene har i dag ingen oversikt over hvilke programmer og opplegg skolene kjører og det er heller ikke krav om å bruke veldokumenterte programmer. En rekke ulike mobbeprogrammer og metoder benyttes for å bekjempe mobbing i skolen, men de fleste kan ikke vise til en dokumentert effekt.

Myndighetene har i dag ingen oversikt over hvilke programmer og opplegg skolene kjører og det er heller ikke krav om å bruke veldokumenterte programmer.

Tusenvis av barn og unge mobbes og plage av medelever i skolen. Flere tiltalls ulike mobbeprogrammer og metoder benyttes for å bekjempe dette, men kun noen ytterst få har dokumentert god effekt. De tidligere mobbeofrene Liza og Susanne gikk for noen få år tilbake på skoler som ikke benytte anbefalte anti-mobbeprogrammer. Begge ble mobbet og måtte bytte skole

Spylt i toalett

- Det var ukvemsord, utfrysing og de spylte også ting ned i toalettet, forteller Susanne Waglen.

- Men etter at vi skiftet skole, tilfeldigvis havnet vi begge på Linderud skole, så opphørte mobbingen, forteller Liza Arntzen.

De to tenåringene mener årsaken var at Linderud kjørte konsekvent på bruk av et veldokumentert program, det såkalte Olweus-programmet mot mobbing

Tiltalls udokumenterte metoder

TV 2 vet at det i dag brukes flere titalls ulike program og systemer uten dokumentert effekt, for å bekjempe mobbing i skolen. To programmer som tidligere er anbefalt av Utdanningsdirektoratet, er Olweus-programmet og Zero. Programmene er utviklet i universitetsmiljøene i henholdsvis Bergen og Stavanger og har dokumentert effekt.

Kan ikke pålegge programbruk

- Staten kan ikke pålegge kommunene eller skolene å bruke disse programmene fordi de kan finne fornuftige måter å jobbe med mobbing utenom programmene, sier Petter Skarheim som er direktør i Utdanningsdirektoratet.

Han forteller at myndighetene i dag ikke har oversikt over bruken av alle de programmer som brukes. Men det høye mobbeantall gjør at man kan stille spørsmål ved effekten av alle programmer og metoder som brukes.

- Vi har ikke en totaloversikt over alt arbeidet som gjøres ut ute på skolene, det må skolene selv stå for, sier Skarheim til TV 2 Nyhetene.

- Er det fornuftig å gi full valgfrihet når det gjelder skolenes bruk av programmer?

- Vi har gått igjennom en del programmer og anbefaler noen, men staten kan ikke pålegge kommuner eller skolen å bruke disse programmene fordi de kan finne fornuftige måter å jobbe med mobbing på utenom programmene. Så ut i fra det kan vi ikke si noe veldig bastant om det er fornuftig eller ikke fornuftig, det vi kan forlange er at de har goder systemer for anti-mobbearbeidet, påpeker Skarheim.

Overforbruk av helsetjenester

Vi ser at både mobbede elever og mobbere er overforbrukere av helsetjenester i samfunnet og det koster enormt mye, sier professor Dan Olweus ved Universitetet i Bergen.

Da myndighetene for 7 år siden lanserte tidenes innsats mot mobbing, anbefalte man to programmer. Det ene var den svenske mobbeekspertens program. Og Olweus-programmet viste seg å raskt gi svært god effekt.

- Vi har gjort seks store evalueringer med 40 000 elver som viser en nedgang på mellom 30 og 50 prosent etter åtte måneder, sier Olweus til TV 2 Nyhetene.

Verken Utdanningsdirektoratet eller Kristin Halvorsen ønsker i dag å pålegge bruk av veldokumentert mobbeprogrammer som Olweus-programmet, derimot sier kunnskapsministeren følgende:

- De bør pålegges å jobbe systematisk for bedre læringsmiljø og kampen mot mobbing. Hva slags virkemidler de bruker synes jeg de kan stå fritt til å velge, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen til TV 2 Nyhetene.

Kritikk mot Halvorsen

- Jeg hører jo ordene, men systematisk jobbing kan være så mye hvis det ikke er satt i et system, sier psykolog Atle Dyregrov, som er leder ved Senter for krisepsykologi.

Dyregrov sier at dersom man ikke bruker programmer og metoder som har dokumentert effekt, så risikerer man at det blir mye midler ut vinduet uten at man får den nødvendige virkning.

- Jeg synes det er bra å se at det er en sånn vilje til å få til ting. Men det er jo et stort folkehelseproblem, når du har fem prosent av de elevene du har i norsk skole som utsettes for mobbing. Da går ut over deres helse og de får også et skoleproblem, påpeker Dyregrov overfor TV 2 Nyhetene.