Sanna (5) får ikke hjelp

Sanna (5) har Downs syndrom. Gjennom hard jobbing har den lille sjarmøren utviklet godt språk og gode ferdigheter.

Femåringen har lovfestet rett til spesialpedagogisk oppfølging, men nå trues hennes fremgang og videre språkutvikling av kommunale budsjettkutt som rammer den svært viktige spesialundervisningen hun får i barnehagen.

Bryter loven

– Sanna får ikke den spesialpedagogiske hjelpen hun har krav og vedtak på. Det mangler kompetanse i barnehagen, og kommunen trenerer sakene og bryter forvaltningsloven når vi klager. Vi klagde i sommer, og har ennå ikke fått svar fra kommunen, sier Sannas mor, Karianne Hjørnevik Nes.

Hun har kjempet en hard kamp for at tilbudet til datteren og andre barn med Downs syndrom ikke skal svekkes.

Til høsten skal Sanne begynne på skolen. For å henge med og samtidig bli inkludert i lek med andre barn, må hun kunne kommunisere godt. Hvis ikke faller hun fort utenfor fellesskapet.

Del på facebook

PP-tjenesten støtter Sanna

– For barn med Downs syndrom er språk en utfordring, så for Sanna er det helt avgjørende at hun så tidlig som mulig får et språk som hun kan kommunisere med, lære med og som kan benyttes i samspill med andre, sier Hjørnevik Nes.

PP-tjenesten i Fredrikstad kommune støtter familien.

– De støtter oss i at vedtaket ikke er oppfylt og at Sanna ikke får den hjelpen hun skal ha i følge deres tilrådning, presiserer moren.

Legger seg flat

Når TV 2 kontakter Fredrikstad kommune, får vi høre om en kommune som i likhet med mange andre i landet må kutte i budsjettet og foreta tøffe prioriteringer.

– Vi legger oss flat og har gjort en grov feil, sier Gunn Glad, fagsjef for barnehage i Fredrikstad kommune, som erkjenner lovbrudd.

97 av 100

Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) har utført en omfattende undersøkelse blant rådmenn og ordførere i 430 norske kommuner. Hensikten var å få svar på hvordan de ser på kommunenes forutsetninger for å løse viktige velferdsoppgaver. Mer enn seks av ti har svart.

I undersøkelsen fremgår det at kun tre prosent av kommunene oppgir at de «fullt ut opplever at omfanget av lovfestede rettigheter er håndterbart med de ressursene kommunene har.»

– Lovfester for mye

– Kommunene mener nok at det er lovfestet for mye, men ikke nødvendigvis i forhold til de menneskene som trenger det mest. Så har vi eksempler, ifølge kommunene, på at det er gitt lovfestede rettigheter som staten ikke har fulgt opp med bevilgninger, sier Helge Eide, direktør for interessepolitisk område i KS.

Kommunene er pålagt å innfri en rekke ulike lovfestede individuelle rettigheter. Alle norske kommuner fikk følgende spørsmål: «I hvilken grad opplever du at omfanget av slike rettigheter er håndterbart for kommunene, med de ressursene kommunen har?»

Svarene fordeler seg slik:

• 3 prosent svarer at ”det full ut håndterbart”
• 25 prosent svarer at det ”i stor grad håndterbart”
• 41 prosent svarer at det ”i nokså stor grad håndterbart”
• 22 prosent svarer at det ”i nokså liten grad håndterbart”
• 3 prosent svarer at det ”i liten grad håndterbart”

Undersøkelsen viser at hele en av fire oppgir at man i liten - eller nokså liten grad - evner å håndtere omfanget av lovfestede rettigheter som kommunene er blitt pålagt å innfri.

Slutt å skape falske forventninger

– Det viktigste budskapet her er at man må slutte fra sentralt hold å skape forventninger som man enten vetr, eller bør vite, at ingen politiske partier er i stand til å kunne innfri i fremtiden når vi ser de enorme utfordringene som velferdssamfunnet står overfor, sier Helge Eide til TV 2 Nyhetene.

Eide er krystallklar på at man må slutte med politisk skittkasting. Og han mener det er viktig å forstå at utfordringene knyttet til lovfestede rettigheter er en svært krevende problemstilling.

– Mener KS at for mange utsettes for lovbrudd?

– Når enkeltpersoner utsettes for lovbrudd er det per definisjon for mange. Lovbrudd skal ikke forekomme, så enkelt er det.

– Hvilke de viktigste spørsmål man nå må stille seg?

– Når folk ikke får den hjelpen som alle mener de fortjener og har rett på, så er det viktigste å spørre seg om grunnen til at det skjer. Er det mangel på økonomiske midler, er det mangel på personell, eller er det andre forhold, sier Eide.

Tusenvis opplever lovbrudd

TV 2 har gjennom hele 2010 pekt på at ti tusenvis av mennesker opplever at de ikke får innfridd sine lovfestede rettigheter. Det offentlige bryter lover på ulikt vis, uten at det får noen konsekvenser for mennesker som overkjøres. Ingen har i dag oversikt over omfanget av lovbrudd, hvorfor eller hvilke grupper som overkjøres. I løpet av våren skal Stortinget ta stilling til problemstillingen.

– Det som er viktig å avklare, er om Stortinget har tilstrekkelig oversikt på helheten med hensyn til de ulike rettighetene som de lover at kommunene skal innfri på vegne av velferdssamfunnet. Det andre er å avklare om Stortinget er sikker på at de faktisk har gitt kommunene mulighet til å innfri dette fullt ut i tråd med de forventningene de har skapt, sier Eide til TV 2 Nyhetene.

Ingen grenser for Sanna

Tilbake til Sanna som TV 2 følger til barnehagen denne kalde vinterdagen. Her legges mye av grunnlaget for hennes fremtid. Dersom Sanna får den oppfølging som hun har krav på, vil hun leve et bedre og mer selvstendig liv. Og hun vil høyst sannsynlig klare seg med mindre oppfølging og støtte fra det offentlige velferdsapparatet.

Å investere i Sanna nå, betyr at både hun og samfunnet tjener på dette på sikt.

– Hvor langt kan Sanna nå dersom hun får god hjelp og oppfølging i ung alder?

– Har man et språk og en selvstendighet og en tro på at man kan, så vet jo alle at man kan komme så langt som man bare ønsker. Det er ingen begrensninger for Sanna heller, smiler moren.