Regjerings-utvalg vil fjerne kontantstøtten

Brochmann-utvalget har på vegne av regjeringen brukt to år på å svare på om innvandringen truer den norske velferdsmodellen.

Tirsdag la professor Grete Brochmann fram resultatet av arbeidet, og blant forslagene som det offentlige utvalget kommer med på det familiepolitiske området er at kontantstøtten fases ut gjennom en treårsperiode.

– Innvandrerkvinner er overrepresenterte

– Bruken av kontantstøtte har gått klart ned de senere årene, men innvandrerkvinner er overrepresenterte blant brukerne. Dette bidrar til den lave yrkesaktiviteten blant kvinner i enkelte innvandrergrupper, og det bidrar til at barn av innvandrerforeldre i mindre grad går i barnehagen, heter det i den offentlige utredningen som ble lagt frem tirsdag.

Del på facebook

Utvalget skriver videre at selv om en avvikling av kontantstøtten på kort sikt vil bidra til mer økonomisk ulikhet, vil dette på lang sikt trolig bidra til bedre integrering av innvandrerfamilier og høyere yrkesaktivitet blant innvandrerkvinner.

Tall som NAV utarbeidet for TV 2 tidligere denne måneden viser at andelen innvandrere blant dem som mottar kontantstøtte har økt kraftig.

I dag er en av tre som mottar kontantstøtte innvandrere. Polakker, somaliere, irakere og pakistanere topper listen.

LES OGSÅ: En av tre som får kontantstøtte er innvandrer

Dette er de andre forslagene fra Brochmann-utvalget på det familiepolitiske området:

• Det innføres aktivitetskrav i overgangsstønaden for mottakere med barn eldre enn ett år, og det vurderes om mottakere av overgangsstønad som oppfyller aktivitetskravet gjennom å melde seg som arbeidssøkere bør underlegges krav og sanksjoner som er mer i tråd med dem som gjelder for mottakere av dagpenger.

• Deltakelse i norskopplæring bør anses som en måte å oppfylle aktivitetskravet på for mottakere av overgangsstønad, og det bør legges større vekt på å skape reelt gode aktiviseringsløp.

• Det vurderes å begrense hvor mange treårsperioder den enkelte kan motta overgangsstønad.

• Gratis kjernetid i barnehagen videreføres, og vurderes utvidet til yngre barn og til flere geografiske områder. Tiltaket bør alltid kombineres med tiltak for å få foreldrene i arbeid.

• Ektefelletilleggene i uførepensjonen avvikles, og barnetilleggene reduseres. Det vurderes om disse midlene kan omdirigeres til tiltak som går direkte til barn og unge, og til aktiviseringstiltak for yrkespassive ektefeller.

• Det vurderes om det er praktisk og juridisk mulig å kjøpekraftsjustere ytelser til gjenlevende ektefelle og barnepensjon der mottakerne er bosatt utenfor EØS, og ikke har egen botid i Norge.

EØS-avtalen binder Norge til å gi gjestearbeidere mange av de samme ytelsene som norske statsborgere.

Dette betyr at de kan søke om kontantstøtte og barnetrygd selv om familien bor i hjemlandet. To tredeler av kontantstøtten til utlandet går nå til Polen, samtidig som at stadig færre nordmenn benytter seg av ordningen.

Regjeringen vurderer overgangsstønaden

Ifølge NAV har minst 100 somaliske kvinner fått barn med eksmannen etter at de ble skilt. Mange er anmeldt for trygdebedrageri.

Ved å skille seg får moren, om hun har omsorg for barn, overgangsstønad på 150.000 kroner i året i tre år – uten krav om å jobbe, ifølge NRK.

Da barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) mottok utredningen fra Velferds- og migrasjonsutvalget på vegne av regjeringen, understreket han at dårlig integreringspolitikk kan bli kostbart for samfunnet.

– God integreringspolitikk lønner seg, mens dårlig integreringspolitikk fort kan bli fryktelig dyrt for samfunnet, sa Lysbakken ifølge NTB.

Blant anbefalingene fra utvalget er at ytelser kan vris fra kontantoverføringer til tjenester og tiltak som fremmer deltakelse.

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) opplyser at regjeringen allerede er i gang med å se på ordningen med overgangsstønad.

– Utvalgets rapport bekrefter at de viktige kravene vi stiller om deltakelse og aktivitet er riktige. Den peker også på områder vi må se nærmere på. Jeg er allerede i gang med å se på hvordan overgangsstønaden gjennom aktivitetskrav kan bidra til å få flere innvandrerkvinner inn i arbeidslivet, sier Bjurstrøm til NTB.

Les hele rapporten her (ekstern lenke)

(TV 2/NTB)