Bautaen ble i 1944 avduket av Vidkun Quisling. Bautaen var en hyllest til NS' dyrking av det norrøne. Monumentet var en 9 meter høy obelisk i kvartsitt fra Vågå. Den tok plassen til Olavsstøtta som ble reist i 1807 til minne om Olav Haraldson, senere signet til Olav den hellige.

Les også: Fant Quisling-avhør på loftet

Solkors

På NS-bautaen var solkors-symbolet hogd inn sammen med fire verselinjer fra Per Sivles dikt «Tord Foleson»: «Mannen kan siga Men merket det må I Norig si jord Som på Stiklestad stå».

Etter frigjøringen i 1945 ble bautaen revet ned og gravd ned. Nå mener flere historikere og forskere at deler av bautaen bør graves fram og vises som en del av Stiklestads historie. Blant dem som er enige, er fungerende prost Harald Tveit i Nord-Innherad prosti.

– Jeg verken forsvarer eller fordømmer NS. Jeg er for ung til det, sier Tveit til Trønder-Avisa.

Se også: Her blir Quisling innsatt som ministerpresident

Kontakt med NS-medlemmer

Tveit har som statsansatt prest hatt god kontakt med NS-medlemmer og barn av NS-medlemmer. Han mener at omtale av NS lett blir demoniserende. (©NTB)