Velgerne stryker minoritetspolitikere fra listene

En gjennomgang Klassekampen har gjort av de endrede stemmesedlene fra stortingsvalget i Oslo i fjor, viser at kandidater med utenlandskklingende navn får oftest stryk av velgerne.

– Blendahvite kommunestyrer

– Dette har jeg erfart helt siden jeg stilte til valg til bystyret for første gang i 1983. Vi som er innvandrere blir strøket ikke på grunn av noe vi gjør, men på grunn av noe vi er, sier Khalid Mahmood (Ap). VIL HA REFORM: Stortingets visepresident Akhtar Chaudhry (SV) vil ha utlendinger inn i Nobelkomiteen. Foto: Aas, Erlend/SCANPIX

Han mener dette viser hvor viktig det er for kandidater med innvandrerbakgrunn å ha stor oppslutning i sine egne miljøer.

– Hvis innvandrerpolitikerne ikke hadde den støtten og populariteten vi har blant våre egne, ville vi hatt ganske blendahvite kommunestyrer i Norge. Mangler man sterk støtte i innvandrermiljøene, faller man også ut av listen, sier han.

Strøket 1400 ganger

Ved stortingsvalg har man muligheten ti å endre valglistene både ved å flytte kandidater opp og ned på listene, og ved å stryke kandidater fra listene. Mahmood ble strøket 2.120 ganger i fjor høst. De fire øvrige kandidatene på Aps liste i Oslo ble strøket mer enn 1000 ganger hver.

I Fremskrittspartiet ble partiets to innvandrerkandidater strøket over 1000 ganger. I Høyre ble Afshan Rafiq strøket nesten 1400 ganger. I SV fikk Akhtar Chaudhry stryk fra 588 velgere.

I partiene KrF, Venstre og Rødt er det derimot ingen merkbar tendens til å stryke innvandrere. (©NTB)