Slik velges stortingsrepresentantene

Alle partiene som er representert på Stortinget, samt partiene Rødt, Demokratene, Miljøpartiet de grønne og Kristent samlingsparti stiller til valg i alle landets 19 fylker. I tillegg stiller enkelte andre partier til valg i noen fylker.

Distriktsmandater

De fleste som skal velges inn på Stortinget i høst velges inn på såkalte distriktsmandater. Det betyr at velgerne i hvert enkelt fylke som bestemmer hvem de ønsker å sende på Stortinget.

Ved valget i 2005 ble antall distriktsmandater redusert til 150 mens hvert fylke fikk et utjevningsmandat. I alt skal det velges 169 representanter til Stortinget.

Utjevningsmandater

Mens utjevningsmandatene tidligere skulle oppveie både geografrisk skjevhet og skjevheter mellom partiene, er det nå bare skjevheter mellom partiene som skal utlignes ved utjevningsmandatene.

For å være kvalifisert til å kjempe om et av de 19 utjevningsmandatene må et parti ha minst fire prosents oppslutning på landsbasis. Dette tallet, som er fastsatt i valgloven kalles sperregrensen. Hele landet betraktes altså som en valgkrets i fordelingen.

Det er ikke nødvendigvis noen sammenheng mellom hvor mange stemmer et parti mangler på å kapre det siste direktemandatet i et fylke og hvem som stikker av med utjevningsmandatet i det samme fylket. Fordelingen gjøres nemlig ut fra en nasjonal nøkkel.

Les også: Slik fordeles utjevningsmandatene

Vanskelig å endre

Dersom du ønsker å endre på rekkefølgen på kandidatene kan du sette et nytt nummer i ruten til venstre for navnet til kandidaten eller stryke en kandidat fra listen ved å sette et merke i ruten til høyre for navnet til kandidaten.

For at rekkefølgen mellom kandidatene på en partiliste skal bli endret, må over halvparten av de som har benyttet seg av denne listen ha gjort en endring i rekkefølgen. I praksis skjer dette aldri.

«Reinsdyrparagraf»

Det er ikke endring i antall mandater som skal velges fra fylkene ved dette stortingsvalget. Da fordelingen sist ble endret kom det inn en ny paragraf i valgloven som sier at arealet til et fylke skal telle mer enn antall innbyggere når det regnes ut hvor mange mandater som skal velges fra fylkene. Da Stortinget behandlet endringene i valgloven ble denne metoden for å regne ut mandatfordelingen spøkefullt kalt for "reinsdyrparagrafen".

Fordelingen av antall mandater som skal velges fra hvert fylke skal endres hvert åttende år, neste gang i 2013.