Tidenes veisatsing: Disse veiene får penger

Statsbudsjettet for 2011 er på 960,1 milliarder kroner totalt. Av disse kronene er 29,4 milliarder kroner satt av til samferdsel.

Share

Samferdselsbudsjettet blir dermed en av vinnerne i neste års budsjett med en økning på 2,8 milliarder kroner, selv om de rødgrønne bevilger mindre til investeringer i vei enn de har lovet i Nasjonal transportplan (NTP).

Her kan du sjekke bevilgningene til jernbane og veier i ditt fylke

– Historisk løft

– I 2011 blir det et historisk løft for drift og vedlikehold på veinettet. Det vil blant annet gi 1000 kilometer med nytt asfaltdekke på riksveiene. Basert på dagens utregningssmodeller blir veksten i etterslepet i vedlikeholdet stanset. Det blir økte bevilgninger til investeringer, medregnet en milliard kroner til rassikring, sier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa.

Det blir spyttet inn én milliard kroner mer til veier, og 1,4 milliard mer til jernbane for å gjøre dine reise enklere, sikrere og bedre. FORNØYD: Knut Arild Hareide mener regjeringen endelig har innsett at de må satse mer på transportsektoren. Foto: Holm, Morten/Scanpix

Mye av veisatsingen går til økt vedlikehold. Det er foreslått 7,2 milliarder kroner (økning på 60 prosent) og innebærer 100 mil med nytt veidekke og asfalt.

– Større investeringsprosjekt blir avsluttet og vil bidra til å redusere reisetiden. 6,92 milliarder er foreslått til veiinvesteringer, en økning på 444 millioner kroner.

Leder av Stortingets transport- og kommunikasjonskomité, Knut Arild Hareide (KrF), mener at regjeringen endelig har forstått at det må satses kraftigere på transportsektoren.

– Ikke verst, Kleppa

– Budsjettøkningen gjør at regjeringen nå nærmer seg egne ambisjoner i Nasjonal transportplan, sier Hareide.

Selv om NTP-ambisjonene ikke alene er nok til å løse behovene framover, mener han at statsråd Magnhild Meltveit Kleppa viser at hun har forstått alvoret.

– Budsjettforslaget for 2011 er således ikke så verst av Kleppa, sier Hareide.

Disse veiprosjektene er foreslått med et kostnadsoverslag på mer enn 100 millioner kroner:

• E18 Sydhavna i Oslo (Må gjennom ekstern kvalitetssikring først)

• E134 Skjold – Solheim i Rogaland

• Riksveg 7 Sokna – Ørgenvika i Buskerud (forbehold om at Stortinget slutter seg til framlagt forslag om bomfinansiering)

• E6 Oppdal sentrum i Sør-Trøndelag

• E105 Storskog – Hesseng i Finnmark

Disse prosjektene kan bli satt i gang hvis det blir bompenger:

• E18 Melleby – Momarken i Østfold

• E136 Tresfjordbrua i Møre og Romsdal

• Riksveg 2 Kongsvinger – Slomarka i Hedmark

• E18 Gulli – Langåker i Vestfold

• E39 Astad – Knutset i Møre og Romsdal

• E16 Fønhus – Bagn i Oppland

Her er hele oversikten for drift og vedlikehold av veier

Rassikring

Regjeringen øker bevilgningene med 1,05 milliard kroner til å sikre både riks- og fylkesveier i flere fylker.

Trollstigen i Møre og Romsdal. Utsikt mot Isterdalen i Rauma kommune. I enden av dalen skimtes Åndalsnes ved Romsdalsfjorden. © Scanpix Det blir lagt opp til anleggsstart i 2011 på på de større prosjektene Riksvei 13 Tysdalsvatnet i Rogaland og E10 Solbjørnneset – Hamnøy i Nordland. I tillegg blir det satt i gang sikring av riksvei 13 Øvre Granvin – Voss grense i Hordaland.

– Å bruke penger på rassikring er god samfunnsøkonomi fordi rassikring reduserer de ekstra kostnadene som folk og næringsliv har på grunn av ras eller fare for ras, sier Kleppa.

Les også: Regjeringen lover mer penger til rassikring

Europaveistrekningen langs Romsdalsfjorden har blitt kalt «Verdens farligste» vei. Dette stempelet ønsker regjeringen nå å bli kvitt. Hovedferdselsåren mellom Ålesund og Oslo skal utbedres.

Ny tunnel langs den rasfarlige Vågstranda i Møre og Romsdal er første del i prosjektet. Deretter er planen å bygge bro over Tresfjorden og en ny tunnel som skal delfinansieres med bompenger.

– Vi har ventet i 25 år

– Nå har vi ventet i 25 år, de som har holdt på lenge har vært med siden starten, sier Roald Fiksdal. Han er styreleder i selskapet Eksportveien AS som kjemper for utbedring av stamveien.

Det er også satt av midler til anleggsstart på rassikringsprosjekten E39 Hjartåberga og rv 70 Oppdølstranda i Møre og Romsdal i 2011.

Les hele regjeringens bevilgning til rassikring her

Kollektivtiltak og redusere utslipp

Regjeringen vil bevilge 545 millioner kroner i statlige midler til trafikksikkerhetstiltak i 2011. Dette er i tråd med føringene i Nasjonal transportplan

– På dette området er vi forsiktige optimister. Ulykkestallene har ikke vært så lave siden 1950-tallet, sier samferdselsministeren.

Her kan du sjekke aktuelle strekninger for utbygging av midtrekkverk/midtdeler

Det vil også iverksettes fleretiltak for å redusere klimagassutlipp og øke tallet på kollektivtransport.

Bygging av gang- og sykkelveier, satsing på kollektivtransport i folketette områder og innføring av ny kjøretøyteknologi er eksempler på dette.

Regjeringen går inn for å reduserere klimagassutslippene fra transportsektoren med mellom 12,5 og 20 prosent fram til 2020.

Regjeringen foreslår også 11,5 milliarder kroner til jernbaneformål for 2011 - en økning på 13,4 prosent fra i fjor. MINDRE AV DETTE: Infrastrukturen til togene på Østlandet skal opgraderes og flere tog skal settes i drift. Håpet er at pendlerne skal bli mindre forsinket i framtiden Foto: Kallestad, Gorm/Scanpix

366,3 millioner kroner er satt av til nytt dobbeltspor Oslo – Ski. Bevilgningene inkluderer 189 millioner kroner til ombygging av Ski stasjon. 186,3 millioner kroner går til videre planlegging av Follobanen.

Dette gjør at byggestart for Eidangertunnelen skyves i tid.

– Jeg kommer til å gjøre alt vi kan for byggestart for Eidangertunnellen i 2012, sier Kleppa.

Les hele regjeringens forslag for drift og vedlikehold av veg og jernbane

Forbedring av togtilbudet i Østlandsområdet

Togpendlerne i Oslo-område loves et gradivs bedre tilbud. De første av NSBs nye tog settes i drift fra 2011/2012. Sammen med oppgraderingen av infrastrukturen, vil dette gi bedre kvalitet og driftsstabilitet.

– Deretter skal rutetilbudet forbedres, sier Kleppa.

Effektiv og trygg luftfart

Regjeringen har budsjettert med 958 millioner til luftfart, noe som er omtrent samme nivå som i fjor. Til statlig kjøp av innenlandske flyruter foreslår regjeringen 693 millioner kroner.

– Det regionale flytilbudet og de regionale lufthavnen er viktige for å oppretthalde sysselsetningen og bosetningen i alle deler av landet. Staten kjøper derfor tjenester på ruter som ellers ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt, sier samferdselsministeren.

Les hele regjeringens forslag for luftfart