Narkopolitikk utgått på dato

NYE STOFF: På to år er 400 nye russtoffer identifisert og registrert i et norsk/internasjonalt samarbeid. Foto: TV 2/ Hundrevis av ukjente rusmidler strømmer inn i landet, uten at helsemyndighetene kjenner farlighet, bivirkninger og hvordan man skal behandle brukere. Norsk narkopolitikk er tuftet på gammel og delvis ubrukelig kunnskap, mener eksperter.

På to år er 400 nye russtoffer identifisert og registrert i et norsk/internasjonalt samarbeid.

Flere av stoffene finner enkelt veien til Norge. Og mange av stoffene er ikke registrert på narkotikalisten.

Flere av brukerne er nye og ukjente, ikke nødvendigvis de tradisjonelle rusmisbrukerne. Alt dette byr på enorme utfordringer som helsemyndighetene på ingen måte har god kontroll på i dag.

LES OGSÅ: Norge en sinke med å forby farlige stoffer

Svikter på mange områder

– Jeg tenker det svikter på mange områder, og en ting er at vi alltid kommer for sent ut. Pårørende, fagfolk og de rusmiddelavhengige selv beskriver en virkelighet og så går det kjempelang tid før vi får tiltak. Og de tiltakene vi får er vanligvis for små og for lite gjennomtenkt og for lite systematisk, sier Kari Lossius, klinikksjef ved Stiftelsen Bergensklinikkene.

I går fortalte TV 2 at Norge nå planlegger å føre ti nye stoffer opp på narkotikalisten, men åtte av disse stoffene er for lengst registrert på narkotikalistene i Danmark og/eller Sverige. Helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen har vært opptatt av å få fortgang i saken, for blant annet å forby GBL som er av de ti stoffene, og som har tatt flere liv i Norge det siste året

– For over en uke siden så sendte Legemiddelverket dette ut på en høring, jeg satt høringsfristen rekordlavt til to uker for å få forbudt dette stoffet og for å få det raskt inn på narkotikalisten, sier helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen til TV 2 Nyhetene.

– Lovforbud ikke nok

– Det er ikke nok at vi bare forbyr en del rusmidler. Man må ha en mye mer aktiv og handlende politikk i forhold til denne problematikken. Og den må har visjoner, og vi må ville mye, mye mer enn det vi gjør i dag, sier Lossius.

De ti siste årene er det ifølge Stiftelsen Bergensklinikkene registrert om lag 2000 dødsfall etter overdose med heroin, som har vært oppført på narkotikalisten i flere tiår. Ingen lov stopper narkotikamisbruk alene og med internett er tilgangen i dag enorm – og kun et tastetrykk unna. Kari Lossius, klinikksjef ved Stiftelsen Bergensklinikkene. Foto: Geir Johnny Huneide / TV 2/

Det er registrert over 200 nettsteder som selger stoffer. Mange av stoffene er en kombinasjon av urter og kjemiske stoffer.

Klinikksjef Kari Lossius etterlyser nå ressurser for å takle stadig større brukergrupper som omgås stoffer man vet svært lite om.

LES OGSÅ: Livsfarlig trenddop drepte Irmelins sønn

Ukjente virkninger og farlighet

– Det er flere problemer. Et av disse er at vi ikke vet så mye om de nye stoffene. Vi vet ikke hvilke virkninger de gir, hvor farlig er de eller hvordan skal en behandle brukerne, sier Lossius til TV 2 Nyhetene.

Hun påpeker at en del av den kunnskapen som man har og som går på behandling av alkoholavhengighet og heroinavhengighet, nødvendigvis ikke er gyldig for denne nye brukergruppen.

– Så det betyr at også på kunnskapssiden så trenger vi en ekstra innsats. Det er faktisk sånn at en del brukere vet mer om stoffene og virkningene en det fagfolk gjør i dag, sier Lossius til TV 2 Nyhetene.

– Hva vil du si om norsk narkotikapolitikk i dag?

– Jeg synes vi satser for lite og vi er for lite aktiv. Dette er et av de største helsepolitiske utfordringene vi har i dag og det ser du ikke igjen i forhold til satsingen. En må satse bredt og en må satse mangfoldig og en må ha en plan som er mer spenstig enn det jeg har sett til nå, avslutter Lossius.

BLOGG: Norge, en narkosinke...?