«Månelandingen» kan realiseres på Svalbard

Et kulldrevet- og forurensende kraftverk i Longyearbyen kan utvikles til det nasjonale månelandingsprosjektet statsministeren mente Mongstad skulle bli.

Del med andre:
Facebook Twitter Epost Del
 

Kraftverket i Longyearbyen må moderniseres for å møte krav om mindre utslipp av svovel og sot. Med rensing og deponering av CO2 i tillegg, vil verket bli enestående. Administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri. Administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri. Foto: TV 2

– Det prosjektet kan realiseres mye raskere enn Mongstad, og det vil uansett gi en veldig læringseffekt for større prosjekter andre steder i verden, sier administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri.

LES OGSÅ: Det blir «månelanding» på Mongstad i 2018

– Vår månelanding

– Dette er et stort prosjekt for landet. Det er vår månelanding!, sa statsminister Jens Stoltenberg i sin nyttårstale i 2007 om beslutningen om fullskala CO2-rensing på Mongstad.

Det som var statsministerens prestisjeprosjekt har blitt et mareritt for den rødgrønne regjeringen. Planen var at testanlegget på Mongstad skulle stå klart i fjor, men etter flere utsettelser bestemte regjeringen å utsette beslutningen om bygging av fullskalaanlegget til 2018.

LES OGSÅ: Krever statsråden på teppet etter månelanding-utsettelse

Del på facebook Leder i Longyearbyen lokalstyre, Christin Kristoffersen (Ap).Leder i Longyearbyen lokalstyre, Christin Kristoffersen (Ap).

Prøveprosjekt på Svalbard

Den politiske målsettingen i Longyearbyen er at prosjektet skal bli en norsk lærebok for verden. Derfor har universitetet i byen (Unis) søkt om midler til et prøveprosjekt.

– Vi har kraftstasjonen og vi har kullgruve, vi har et potensielt lagringssted for CO2 og vi har et universitet til å drive forskning og utdanning, innenfor en radius på fem kilometer, sier leder i Longyearbyen lokalstyre, Christin Kristoffersen (Ap).

LES OGSÅ: Haga advarte mot «månelanding»

Må forskes på

For å få avklart om fjellgrunnen er egnet til å lagre CO2 må det forskes. Forskning krever penger og det raskt.

– Det er et kjempeinteressant forskningsprosjekt som vil koste en brøkdel av andre månelandinger. Pluss at det også har veldig mye verdier i seg i forhold til å rettferdiggjøre norsk tilstedeværelse på Svalbard, å hevde vår suverenitet, sier Per-Willy Amundsen (Frp) i Stortingets energi- og miljøkomité.

Norske Aker Clean Carbon jobber med karbonrensing, men mangler et pilotprosjekt. Det kan de finne i Longyearbyen.

– Det å kunne gjennomføre et slikt prosjekt på Svalbard er helt genialt, sier administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri.

LES OGSÅ: SV truer med å vrake Statoil fra «månelanding»



Få nyhetsvarsel fra TV 2 Nyhetene som SMS. Send NYHETER til 1984 (4,- kr/mld)
Les også:
Det blir «månelanding» på Mongstad i 2018
Det blir «månelanding» på Mongstad i 2018

Renseanlegget som skal håndtere CO2-slippene på Mongstad vil være på plass fra 2018.

Krever statsråden på teppet etter månelanding-utsettelse
Krever statsråden på teppet etter månelanding-utsettelse

Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen må forklare Stortinget hvorfor regjeringens såkalte Månelandingsprosjekt blir utsatt.

SV truer med å vrake Statoil fra «månelanding»
SV truer med å vrake Statoil fra «månelanding»

SV-leder Kristin Halvorsen sier at Statoil ikke har vist særlig interesse for å utvikle full CO2-rensing på Mongstad.

Haga advarte mot «månelanding»
Haga advarte mot «månelanding»

Tidligere Sp-leder Åslaug Haga ba statsminister Jens Stoltenberg om å stryke ordet «månelanding» fra sin nyttårstale i 2007.

 
Comments powered by Disqus
reklame