Reshma Sikotra kjøpte jakke til 3000 kroner:
Nettbutikk reserverte 25.000
kroner på kontoen hennes
– Vi legger oss langflate. Det er mye penger for de aller fleste
Et kulldrevet- og forurensende kraftverk i Longyearbyen kan utvikles til det nasjonale månelandingsprosjektet statsministeren mente Mongstad skulle bli.
Kraftverket i Longyearbyen må moderniseres for å møte krav om mindre utslipp av svovel og sot. Med rensing og deponering av CO2 i tillegg, vil verket bli enestående.
Administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri. Foto: TV 2
– Det prosjektet kan realiseres mye raskere enn Mongstad, og det vil uansett gi en veldig læringseffekt for større prosjekter andre steder i verden, sier administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri.
LES OGSÅ: Det blir «månelanding» på Mongstad i 2018
– Dette er et stort prosjekt for landet. Det er vår månelanding!, sa statsminister Jens Stoltenberg i sin nyttårstale i 2007 om beslutningen om fullskala CO2-rensing på Mongstad.
Det som var statsministerens prestisjeprosjekt har blitt et mareritt for den rødgrønne regjeringen. Planen var at testanlegget på Mongstad skulle stå klart i fjor, men etter flere utsettelser bestemte regjeringen å utsette beslutningen om bygging av fullskalaanlegget til 2018.
LES OGSÅ: Krever statsråden på teppet etter månelanding-utsettelse
Del på facebook
Leder i Longyearbyen lokalstyre, Christin Kristoffersen (Ap).
Den politiske målsettingen i Longyearbyen er at prosjektet skal bli en norsk lærebok for verden. Derfor har universitetet i byen (Unis) søkt om midler til et prøveprosjekt.
– Vi har kraftstasjonen og vi har kullgruve, vi har et potensielt lagringssted for CO2 og vi har et universitet til å drive forskning og utdanning, innenfor en radius på fem kilometer, sier leder i Longyearbyen lokalstyre, Christin Kristoffersen (Ap).
LES OGSÅ: Haga advarte mot «månelanding»
For å få avklart om fjellgrunnen er egnet til å lagre CO2 må det forskes. Forskning krever penger og det raskt.
– Det er et kjempeinteressant forskningsprosjekt som vil koste en brøkdel av andre månelandinger. Pluss at det også har veldig mye verdier i seg i forhold til å rettferdiggjøre norsk tilstedeværelse på Svalbard, å hevde vår suverenitet, sier Per-Willy Amundsen (Frp) i Stortingets energi- og miljøkomité.
Norske Aker Clean Carbon jobber med karbonrensing, men mangler et pilotprosjekt. Det kan de finne i Longyearbyen.
– Det å kunne gjennomføre et slikt prosjekt på Svalbard er helt genialt, sier administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri.
| Publisert | 18.11.2011 11.42 |
| Oppdatert | 19.11.2011 18.23 |
– Vi legger oss langflate. Det er mye penger for de aller fleste
