Reshma Sikotra kjøpte jakke til 3000 kroner:
Nettbutikk reserverte 25.000
kroner på kontoen hennes
– Vi legger oss langflate. Det er mye penger for de aller fleste
Kristelig Folkeparti er klar til å bruke reservasjonsretten for å hindre at EUs datalagringsdirektiv blir en del av norsk lov.
– Jeg tror hovedgrunnen til at vi nå går så tydelig ut, er at personvernet ligger så tett imot vår egen ideologi. Det blir feil å si at alle er mistenkte og at alle skal kontrolleres, sier Knut Arild Hareide (KrF), som leder transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget, til Nationen.
Han understreker at direktivet har gode intensjoner, men mener at man ikke kan akseptere at personvernet blir taperen.
– Vi må sette ned noen grenser. Det finnes mange gode grunner for hver enkelt sak, men det blir en sum der vi ikke greier å se helheten i hver enkelt sak. Det å få et overvåkingssamfunn og begrense folks frihet handler også om menneskeverdspørsmål. Det er viktig å se helheten, og jeg mener vi i KrF har gjort det nå, sier Hareide.
LES OGSÅ: Høyre kan avgjøre omstridt datalov
Hareide håper at en del av Høyres representanter på Stortinget vil støtte KrFsitt syn. Han håper også at KrFs signal vil skape nervøsitet i Arbeiderpartiet, men han tror ikke det er gode muligheter for at Ap blir med i kampen mot direktivet.
Ifølge Nationen trengs det kun ni nei-stemmer fra Høyre for å hindre direktivet.
Hareide ser ingen ulempe ved å bruke vetoretten.
– Datalagringsdirektivet går ikke til kjernen i EØS-avtalen, og derfor er det ingenting som tyder på at et nei til direktivet vil sette EØS-avtalen på spill. De som sier det driver propaganda, sier Hareide. (©NTB)
| Publisert | 13.11.2009 06.52 |
| Oppdatert | 13.11.2009 09.22 |
Lagring av elektroniske data, normalt brukt om lagring av trafikkdata fra elektronisk kommunikasjon (telefoni, e-post, internettrafikk).
I 2006 vedtok EU et direktiv, datalagringsdirektivet, som pålegger medlemslandene og EØS-landene å implementere obliragtorisk lagring av trafikkdata for landenes tele- og internettilbydere.
Teleselskapene lagrer i dag i ulik grad og varighet trafikkdata for faktureringsformål. Dataene beviser at trafikken har funnet sted i tilfelle tvist om faktura. Dersom Norge implementerer datalagringsdirektivet i norsk rett, vil dataene lagres i seks-24 måneder for å kunne stilles til disposisjon for politiet for etterforskningsformål.
Det vil gå enda et år før Stortinget får EUs datalagringsdirektiv til behandling.
Kilde: Wikipedia/TV 2
– Vi legger oss langflate. Det er mye penger for de aller fleste
