Norske Gaza-aktivister: - Mange døde rett foran øynene mine

Espen Goffeng, Randi Kjøs og Nidal Hejazi hadde pressekonferanse på et hotell på Gardermoen torsdag ettermiddag.

Se hele pressekonferansen øverst i saken.

– Har ikke sovet på tre dager

Nidal Hejazi, leder for Free Gaza Norge og koordinator for Free Gaza internasjonalt, får så ordet.

– Vi er utmattet og har ikke sovet på tre dager og ikke spist skikkelig før på flyet fra Israel til Tyrkia i natt, smilder han.

Nidal forteller om bakgrunnen for at han valgte å være med konvoien.

– Jeg er selv palestiner og har bodd i Norge nesten hele livet mitt. Jeg føler jeg har en plikt å følge opp det som skjer i Gaza og fortelle Israel og resten av verden at vi ikke godtar måten de behandler palestinere på, sier han.

Se hele Nidals forklaring: (Artikkelen fortsetter under).

Ble selv truffet av gummikuler

Nidal forteller at han var oppe på dekk da de ble klar over at israelske båter og helikoptre med soldater var

– Jeg var en av de som var helt forrest på båten, ute på dekk, da det plutselig var et helikopter rett over hodet vårt. Det ble så hurtig firt ned fire soldater og de begynte å skyte på oss.

– Det startet med gummikuler og jeg fikk noen treff i ryggen, men de skader ikke annet enn at de skal gjøre vondt, forteller Nidal.

– Mange døde rett foran øynene mine

– En gruppe satt lenger bak på dekket og ba. Da disse kom frem i båten hadde jeg trukket meg noe tilbake. Da startet kommandosoldatene å skyte med skarpt.

– Det er litt vanskelig for meg å snakke mye om dette. Mange døde rett foran øynene mine, sier han.

Randi Kjøs fra Hamar-avdelingen av Free Gaza Movement hadde med seg undervisningsmateriell til barn på Gaza. Randi Kjøs var ikke vitne til det første angrepet på skipet. Foto: TV 2

– Jeg er medlem av Free Gaza movement på Hamar. Jeg syntes at dette var en god anledning for meg til å besøke Gaza og hadde med meg blant annet skolesaker til barna der. Det har jo vært innsamlet en masse utstyr, både gjennom nettet og andre kanaler. Hamar og Oslo har jo blant annet samlet inn masse penger til å kjøpe papir slik at de skulle få trykket skolebøker og andre ting til barneskolene i Gaza, sier Kjøs.

Var nederst i skipet under angrepet

Kjøs forteller at selve turen har vært en opplevelse. Opprinnelig skulle nordmennene være med et annet skip, men det gikk i stykker og derfor ble de plassert i det store skipet, Mavi Marmara.

– Vi var folk fra 38 nasjoner og jeg følte et sterkt fellesskap. Jeg bodde sammen med de muslimske kvinnene om bord og vi var plassert nederst i båten mens vi var underveis.

– Jeg så ikke det første angrepet og helikoptrene var nesten lydløse. Men etterhvert hørte vi at kapteinen ba oss gi opp, forteller Kjøs.

Hun sier også det var forskjellsbehandling av de med vestlig og de med palestinsk utseende.

Maskerte soldater passet på

– Vi ble etter hvert beordret opp og ble plassert i et større rom sammen. Der var det mange soldater som var maskerte og hadde geværer som pekte på oss hele tiden.

– Så fort noen av oss gjorde antydninger til bevegelse ble vi beordret til å være rolig.

– Etter hvert ble vi beordret opp på dekk. Alt vi fikk med oss var passene våre. Der oppe ble vi bundet på hendene.

Se deler av Goffeng og Kjøs fortelling: (Artikkelen fortsetter under)

Opplevde forskjellsbehandling

– Kvinnene fikk etter hvert løsnet hendene, mens mennene måtte sitte med hendene bundet hele tiden. For de som satt på øverste dekk var det ren tortur å måtte sitte i timesis i solsteken.

– Der opplevde jeg at vi ble forskjellsbehandlet fra palestinere og arabere. Nidal fikk for eksempel bind for øynene fordi han sa ifra om at forholdene var dårlige.

Ble kroppsvisitert og fikk bagasjen sjekket

Espen Goffeng var den tredje aktivisten fra Norge som bel arrestert av israelske myndigheter.

– Vi var opprinnelig på et annet skip og ble omplassert til Mavi Marmara etter ett døgn til sjøs, sier Goffeng.

Han presiserer at alle ble kroppsvisitert og bagasjen ble grundig gått gjennom før de gikk om bord. Ingen skulle ha våpen med seg.

– Kum-ba-ya»-stemning

– Stemningen var litt annerledes om bord i dette skipet enn det vi kom fra. Her var det langt flere tyrkere og mange av dem virket langt mer bestemt enn den litt «Kum-ba-ya»-stemningen som rådet på det skipet vi opprinnelig var på, sier Goffeng.

– Da vi ble angrepet befant jeg meg på dekket over Nidal og så stort sett det samme som ham, sier Espen Goffeng.