«Noen gjenforening med deg vil jeg på det sterkeste avvise»

Torill Bording hadde ikke sett sin mor på 50 år før hun prøvde å ta kontakt. Men moren ville slett ikke vite av henne.

Regissør Gro Pedersen Westgård (33) har laget dokumentarfilmen «For din skyld» om jakten på mormoren.

Det ble slett ingen lykkelig «Tore på sporet»-historie.

Se Dokument 2 «For din skyld» på TV 2 mandag klokken 22.40.

Ville ha gjenforening

Tv2nyhetene.no ba regissør Gro Pedersen Westgård om å fortelle om bakgrunnen for saken:

– Det begynte sommeren 2004. Jeg hadde lenge visst at jeg har en mormor jeg aldri har møtt. Men hun var aldri noe tema. Men den sommeren nevnte mamma henne. Da tenkte jeg: Hun kan jo leve ennå, og vi vet ingenting om henne. Jeg ville gjenforene mamma med sin mor. Jeg mente det var det beste for alle, sier Westgård til tv2nyhetene.no.

– Jeg var jo veldig naiv. At det skulle ende med noe annet enn en lykkelig gjenforening, var ikke i mine tanker.

Westgård begynte straks med filmingen.

Men et spørsmål meldte seg snart: Er det riktig å pirke i gamle sår?

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

TRODDE PÅ GJENFORENING: - Jeg var utrolig naiv, sier regissør Gro Pedersen Westgård. Hun var sikker på at dokumentarprosjektet ville ende med en lykkelig gjenforening mellom moren Torill (til høyre) og hennes mor, Gros mormor. Foto: Gro Westgård

Sendt på barnehjem

Som toåring ble Torill Bording plassert på barnehjem. Mens noen naboer mente Torill hadde det bra hos moren, slo Torills farfar alarm. I sakspapirene fra barnevernssaken skriver han:

«Barnet får ikke det stell det burde ha. Moren sover til cirka halv elleve hver morgen, og Torill flyr rundt halvpåkledd. Moren skifter ikke på barnet når det har gjort i buksen, og er i det hele meget skittenferdig».

– Var hun ikke ... var hun ikke så glad i meg, på en måte? spør Torill i filmen.

Men Torill fikk en god barndom. Hun vokste opp hos sin onkel og tante. Moren så hun aldri noe mer til, selv om hun bodde bare et par timer unna.

– Mamma er et av de sterkeste menneskene jeg kjenner. Hun er «løvetannsbarnet» som til tross for å ha opplevd omsorgssvikt, ikke har noen psykiske problemer i voksen alder. Som mamma selv sier: Hun takler motgang og problemer godt, sier filmskaper Westgård til tv2nyhetene.no.

Her leser Torill brevet hun skrev til sin mor:

(Artikkelen fortsetter under videoklippet.)

– Tårene har lett for å komme

I dokumentaren overtaler Westgård sin mor til å sende et brev. Der forteller hun åpent om seg selv og sitt liv:

«Kjære mamma. Dette er Torill, din datter som du ikke har sett siden jeg var ni år gammel. [...] Vi kjenner ikke hverandre. Men jeg vil gjerne at du skal bli kjent med meg gjennom dette brevet. [...] Tårene har lett for å komme, for det er så utrolig trist at din eneste datter ikke har fått blitt kjent med deg.»

Torill avslutter brevet med følgende ord: «Kanskje mye blir for tøft. Men gi meg et livstegn. Din datter Torill.»

Både Torill og datteren Gro venter spent: Vil det komme noe svar?

SAMLESIDE: Alle Dokument 2-sakene

– Ikke ønske om noe kontakt

Noen dager senere kommer Torills brev i retur. Et ark er vedlagt – med en kort og brutal beskjed:

«Torill. Jeg har med dyp respekt mottatt brev med dine memoarer. De sender jeg i retur, og ønske om noe gjenforening med deg eller din datter vil jeg på det sterkeste avvise. Jeg vil ikke klare en slik påkjenning, og har ikke ønske om noe kontakt.»

Avvisningene er streket under og skrevet i rødt.

Torill blir sint. Og fortvilet.

– Det var så brutalt

– Hva har jeg gjort henne, Gro? Hun avviser meg fullstendig, og vil ikke ha noe med meg å gjøre . Akkurat som om jeg skulle vært et forferdelig menneske.

For Torill blir avvisning et endelig punktum. Hun vil ikke kontakte sin mor igjen.

– Nei. Ikke tale om. Det sto streket under med mange streker og i rødt at vi ikke skulle ta kontakt. Det var så brutalt. Man må bare sette en sluttstrek, sier Torill i filmen.

Westgård mener moren taklet avvisningen bedre enn henne selv:

– Jeg knakk helt sammen og hele min verden ble snudd på hodet. Det gikk nok hardere inn på meg. Jeg tenkte: «Hva har jeg gjort mot mamma nå?», sier Westgård til tv2nyhetene.no.

I ettertid sier Westgård at hun forstår mormorens beslutning.

– Det er nok hun som har lidd mest, sier hun.

Moren døde

Det ble aldri noe møte mellom Toril og moren. Hun dør 80 år gammel, fire år etter at hun fikk brevet fra sin datter.

I filmen oppsummerer hun sine følelser slik:

– Jeg føler ikke noe tomhet. Det var et valg hun tok. Det ble litt for tøft, kanskje. Men jeg er litt sånn at jeg gidder ikke dvele for lenge ved triste ting. Jeg vil legge ting bak meg og se framover, sier Torill og fortsetter:

– For det er jo så mye å glede seg over!

Se Dokument 2: «For din skyld» på TV 2 mandag klokken 22.40.