Nekter å betale 100.000 – det koster staten 10 millioner

Den sivilrettslige delen av Birgitte Teng-saken har levd i rettssystemet i snart 13 år. I utgangspunktet gjelder tvisten 100.000 kroner Birgittes fetter ble dømt til å betale sin tante og onkel. Til nå har tvisten om de 100.000 kostet samfunnet om lag ti millioner kroner.

Voldtekten og drapet på Birgitte Tengs 6. mai 1995 lever fortsatt i det norske rettssystemet, og kan gjøre det i årevis.

– Det blir ikke satt strek i denne saken, fastslår fetterens advokat Arvid Sjødin overfor TV 2 Nyhetene.

Steile fronter

Bakgrunnen for striden er at fetteren til Birgitte i 1997 først ble dømt for voldtekt og drap på sin kusine, og et halvt år senere ble frifunnet for den strafferettslige delen.

I forbindelse med frifinnelsen opprettholdt likevel Gulating lagmannsrett den sivilrettslige dommen om at fetteren måtte betale sin tante og onkel 100.000 kroner i oppreisning.

Gjennom de tolv påfølgende årene har oppreisningsdommen herjet rettssystemet. Gulating har hatt saken tre ganger, Høyesterett åtte, Agder lagmannsrett to, og innimellom har det vært en runde i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, og fortsatt står partene steilt mot hverandre.

– Nå er det gått 15 år siden dette drapet fant sted, og vi håper at Høyesterett nå endelig setter foten ned, sier advokat John Christian Elden for Birgittes foreldre, men møter motstand fra fetterens advokat.

– Der er en dom hvor det fremgår at fetteren har voldtatt sin kusine, og drept henne. Denne dommen er søkbar, blir skrevet om og utnyttes for det den er verdt av enkelte. Dommen blir også tatt som svar på den faktiske hendelsen, sier Sjødin.

Kan ikke leve med dommen

Birgittes foreldre har fått sine 100.000 fra staten. Fetteren har fått erstatning for utrettmessig fengsling og straffeforfølging både i norsk rett og via menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

– Staten har ettergitt kravet overfor fetteren selv om mine klienter ikke er begeistret for det. Det betyr at her er det ikke lenger noen penger man sloss om. Her er det utelukkende en uenighet om et faktum, og det skal en ikke bruke domstolene til å avgjøre, sier Elden.

Men sivilrettslig er fetteren dømt, og han vil ikke leve med dommen. Det er mange år siden han selv flyttet til utlandet, og har bodd der siden.

– Hvis ikke domstolen klarer å rette opp dette i denne runden så vil en gå tilbake til Strasbourg, og jeg antar at det er nok i saken til at en kan gå nye runder i norsk rettsvesen om noen år igjen, sier Sjødin.

– Syk pengebruk

De 17 rettsrundene har kostet millioner. I tillegg har fylkesmannen og staten betalt ut erstatningsbeløp på totalt mer enn to millioner.

Fem advokatkontor har vært inne i saken og hentet ut mer enn tre millioner kroner, og Haugaland og Sunnhordland politidistrikt har brukt minst to og en halv million kroner på videre etterforskning. Til nå har saken dermed kostet samfunnet om lag ti millioner kroner.

I tillegg kommer flere saker som er ført parallelt, men hvor partene ikke har fått fri rettshjelp.

– Det høres vanvittig ut hvis en slik sum er anvendt i denne saken, sier Elden og får i den sammenhengen støtte fra sin motpart.

– Dette er en syk pengebruk, sier Sjødin.

Ukjent gjerningsmann

Leder av etterforskningen, politiadvokat Thor Buberg, skrev i en mail til fetterens far like før jul: «Det som er klart er at vi har en sak med ukjent gjerningsmann, og at fetteren i dag har samme status som enhver annen person.»

Men tross politiets blanke frifinnelse, står den sivilrettslige dommen fortsatt ved lag.

Tirsdag starter Høyesterett sin niende behandling av saken. To dager er satt av, og igjen øker prisen.