Mange eldre lider under feilmedisinering

Det pøses ut legemidler til eldre beboere på sykehjem uten at disse nødvendigvis har noen effekt. Overmedisinering og bruk av feil medisiner kan derimot føre til risiko for alvorlige bivirkninger. Svært alvorlig, mener Helsedirektoratet som erkjenner at mange eldre lider som følge av feilmedisinering.

Hva sier Helsedirektoratet? Se utfyllende intervju: (Artikkelen fortsetter under)

Odd Bjarne Karlsens 87 år gamle mor var utsatt for en fallulykke, og noen uker senere havnet hun på et sykehjem i Oslo. Så fulgte omfattende medisinering, i alt fire ulike medikamenter. Noe som førte til en svært nedslående atferdsendring, både fysisk og mentalt.

Angst og uro

– Hun var preget av angst, veldig stor angst og uro. Hun kunne ikke gjøre fornuftige ting, kunne ikke lese mer. Hun kunne heller ikke se på tv, ropte stadig etter hjelp og ville bort der ifra. etc. Det var sterkt å se dette, forteller Karlsen til TV 2 Nyhetene.

Han mener forandringen som han observerte, hadde en klar sammenheng med den omfattende legemiddelbruken.

– Det er åpenbart for meg at det skjedde, tidsmessig relatert, til bruk av medikamenter og jeg måtte da forlange at de fjernet medikamentene. Vi hadde sett henne over flere år, og nå var det en merkbar endring over få uker, sier legesønnen til TV 2 Nyhetene.

Historien speiler situasjonen ved mange sykehjem i Norge. Eldre feilmedisineres i stor skala. En forklaring er manglende kompetanse og for dårlige rutiner rundt medikamentbruk.

En rekke fagfolk som TV 2 har snakket med, mener kvaliteten på medikamentbruken er svært varierende. Ved noen sykehjem er det bra og gjennomtenkt:

Betydelig overforbruk

– Sykehjemspasienter trenger ofte mange medisiner fordi de har så mange sykdommer. Men mange steder er det en feilbehandling, et betydelig overforbruk av særlig psykofarmaka, sier Torgeir Bruun Wyller, professor i geriatri ved Universitetet i Oslo.

Se hele intervjuet med Wyller her: (Artikkelen fortsetter under).

Wyller tilføyer at på den ene siden er et underforbruk av en del medisiner, blant annet smertestillende. Og feilbruk igjen av andre medisiner, blant annet hjerte- og karmedisiner:

– Noen får nok for lite medisiner, slik får for dårlig behandling av plagsomme symptomer, mens andre får altfor mye fordi de sågar behandles for sykdommer som de i virkeligheten ikke har. Fordi man ikke har undersøkt dem godt nok, forklarer Wyller.

Flere svikter

-Hvem svikter her?

– Det gjør både staten, kommunene og min egen yrkesgruppe, legene, svarer Wyller til TV 2 Nyhetene.

Det bor ca. 40.000 personer i sykehjem, vel en av fire av sykehjemspasientene får medikamenter mot psykiske lidelser. Ifølge eksperter et noen medikamenter opptil ti ganger mer vanlig i den eldste aldersgruppen, sammenlignet med yngre bruker av psykofarmaka.

Fallitterklæring

– Vi mener jo at det er en fallitterklæring at eldre primært tilbys medisinsk behandling. Problemet er at man feilmedisinerer og overmedisinerer. Og at medisiner ikke alltid har den virkningen som er mest effektiv. Vi vet at psykologisk behandling er bedre enn medisiner for angst og depresjon, og det bør eldre også få, fastslår Tor Levin Hofgaard, president i Norsk Psykologforening .

Helsedirektoratet presiserer at flere sykehjem gjør en solid jobb, men erkjenner samtidig at det i for mange sykehjem svikter. Eldre overmedisineres og feilmedisiners.

– Det er alvorlig, fastslår Bjørn Guldvog, assisterende direktør i Helsedirektoratet.

Han mener overmedisinering og uheldig kombinasjon av medikamenter, kan få svært alvorlige følger.

Varsellampene bør blinke

– Når man får flere medikamenter samtidig, kanskje enkelte over fem, noen opp imot ti medikamenter, så er det helt umulig å holde en oversikt over hva slags bivirkninger som kan gis på basis av den kombinasjonen av medisiner. Og det bør få varsellampene til å blinke hos dem som styrer medikamentbruken, man må komme ned i et antall som gjør at man har oversikt over hva som er bivirkninger. Vi vet at medikamentbivirkninger er en vesentlig årsak til innleggelser i sykehus og det er helt sikkert også slik at alvorlige komplikasjoner og dødsfall forekommer, sier Guldvog til TV 2 Nyhetene.

– Hvordan ser du på dette?

– Det medfører betydelige kostnader for den enkelte i form av sviktende helse, og eventuelle alvorlige komplikasjoner. Det medfører at helsetjenesten må gjøre ting som man kunne unngått å gjøre, og i verste fall så vil det ha alvorlige konsekvenser for den enkelte. Så dette er et viktig felt å få god kontroll på, presiserer Guldvog overfor TV 2 Nyhetene.

Odd Bjarne Karlsen forteller at moren april i år ble overflyttet til et nytt sykehjem. Her får hun kun et medikament, og fungerer igjen utmerket i hverdagen. At han er lege mener han spilte en viktig rolle:

– Jeg var jo i en spesielt heldig situasjon i forhold til dette problemet fordi jeg mener å ha innsikt i problematikken, ikke minst bivirkninger og interaksjoner, at det er av stor betydning. Og hvilke forutsetninger har vanlige folk for å gripe fatt i en slik mulighet når de får høre at det er nødvendig med medikamenter hos sin pårørende. De har etter mitt skjønn ingen mulighet når sykehjemmet står fram og hevder at det er nødvendig å medisinere, forklarer Karlsen.

Karlsen frykter at eldre mennesker rett og slett medisineres til å bli mer omgjengelige og passive, når de blir for krevende:

– Jeg lurer jo på om det er veloverveid tanke, eller om det sniker seg inn et behov for å få de som laim ducks, for å bruke det uttrykket, slik at de er enklere å ha med å gjøre, og ikke at man legger opp til at det skal fungere optimalt ved å bruke enklere miljøtiltak.