Krysseren ingen oppdaget

22. desember 1994 kuttet den russiske slepebåten «Marineskov» slepet til den 17.000 tonn store krysseren «Murmansk» utenfor Sørvær i Finnmark. Slepet foregikk mens det var storm utenfor kysten av Troms og Finnmark.

«Murmansk» drev i to dager før den endte opp i fjæresteinene på Sørøya, én kilometer fra en av Forsvarets radarstasjoner.

Forsvarskommando Nord-Norge oppdaget ikke at krysseren drev alene før 24. desember, og lokalbefolkningen ble ikke informert om forliset før 1. juledag.

- Vi driver ikke minutt til minuttovervåking. Dessuten varslet vi politi, SFT og Sjøfartsdirektoratet, sa en pressetalsmann for Forsvaret til avisen Nordlys i romjulen 1994.

- Ingen miljøtrussel
En uke etter forliset forsikret daværende statssekretær Bernt Bull i Miljøverndepartementet at situasjonen ikke ble oppfattet som en miljøtrussel.

- Fra våre eksperter i SFT har vi fått forståelse av at det er liten fare for at båten inneholder stoffer som kan skade miljøet. Vi har hatt folk på stedet, og det er foretatt undersøkelser som konkluderer med at en ikke anser situasjonen for å være farlig, uttalte Bull til Nordlys. Å fjerne vraket ville koste minst 60 millioner kroner, meldte Finnmark Dagblad.

Ytterligere inspeksjoner fra Sjøfartsdirektoratet og Skipskontrollen førte til at det gikk ut en melding fra NTB 3. januar som understreket at det ikke forelå noen forurensningsfare fra den russiske krysseren.

INGEN FARE: Daværende miljøvernminister Thorbjørn Berntsen (Ap) mente «Murmansk» ikke var en miljøtrussel. Foto: NTB Det er ingen fare for kjernefysisk forurensning eller oljelekkasje, meldte NTB, som samtidig viste til at daværende miljøvernminister Thorbjørn Berntsen hadde det overordnede ansvaret for skipsvraket - og at miljøvernministeren ikke hadde penger til å få vraket fjernet.

- Jeg tror vi må regne at den ligger der også når vi skriver 1996. Hittil er det ingen grunn til å tro at krysseren representerer noen akutt forurensningsfare, verken når det gjelder olje eller radioaktivitet, uttalte daværende miljøvernminister Thorbjørn Berntsen til NTB.

Seks år senere, i mai 2000, skrev Nordlys at både Hasvik kommune og miljøstiftelsen Bellona hadde fått dokumenter hvor det ble hevdet at krysseren ikke ble tømt for olje. Ifølge avisen var det trolig fortsatt 400 tonn tungolje om bord.

- En skandale
Norske myndigheter, inkludert SFT, Sjøfartsdirektoratet og Kystvakten har siden 1994 fastholdt at det ikke fantes radioaktivt materiale om bord. Nær 15 år etter at den 17.000 tonn tunge krysseren drev i land på Finnmarkskysten skrev Aftenposten at utstyr fra «Murmansk» inneholdt radioaktive stoffer.

Avfallsselskapet Eurovironment på Fornebu hadde fått inn apparater og utstyr fra vraket til mulig gjenvinning, og slo alarm. Dermed rykket Statens strålevern ut og fant en radioaktiv kilde.

Det er også funnet spor av de farlige miljøgiftene PCB og bromerte flammehemmere i vraket. Opplysninger om at «Murmansk» kunne inneholde farlige miljøgifter fikk Fiskeridepartementet fra tidligere Hasvik-ordfører Odd-Egil Simonsen i 2005. Til sammen skal det ligge 500 tonn med avfall om bord i krysseren.

- Krysseren «Murmansk» ligger i fjæresteinene midt i et turismeparadis full av miljøgifter. Når det viser seg at det også er radioaktivitet i avfallet, blir ikke problemet mindre. Det er rett ut en skandale at ingen har gjort noe med dette. Dette er en sak som har ligget glemt altfor lenge. Vi har nå prøver som viser at det ligger både miljøgifter, tungmetaller og radioaktivitet i vraket. Det er ikke til å tro at dette er blitt liggende i 15 år. Dette ville vi aldri godtatt i Oslofjorden, sa styreleder Olaf Braastad i Bellona til Aftenposten da de nye opplysningene ble gjort kjent.