Kristoffer (24) fikk Utøyas yngste til å svømme fra drapsmannen

Fredag 22. juli satt Kristoffer (24) satt ved utescenen på Utøya. Klokken er litt over fem. Plutselig hører han skudd. Da han snur seg ser han Anders Behring Breivik regelrett henrette tre jenter.

Del på facebook

Flykter med en gruppe barn

Kristoffer reagerer og tar med seg en gruppe AUF-ere mellom 13 og 18 år, og flykter mot skogen.

– Jeg sa at alle barna skulle løpe ned til stranden. Vi løp langs et som kalles kjærlighetsstien som ligger langs kanten bortover Utøya, forteller Kristoffer.

LES OGSÅ: Stoltenberg: – Vi er en hel nasjon som er skjendet

Her prøvde han å få barna til å gjemme seg i et siv, men de var for mange og de hadde for fargerike klær. De fortsetter derfor flukten videre til en odde.

Overtalte dem til å svømme

– Da vi kom bort til odden var vi rundt 40 stykker. Jeg klarte å overtale et sted mellom 25 og 30 stykker til å ta av seg klærne og begynne å svømme. Men det var i alle fall ti stykker som ble igjen. Jeg ble med dem som la på svøm.

Foto: TV 2

Da de hadde kommet et stykke utpå kom det en politimann ut på odden.

Trodde de var reddet

– Det første sekundet tenkte jeg at nå er vi reddet. Endelig er politiet her. Jeg stoppet å svømme, men så da at han hadde en rifle med seg. Den rifla pekte han på dem som var igjen og skjøt de. Mens de skrek og ropte om nåde.

LES OGSÅ: Politiet jakter ekstrem-bloggere

Så rettet Anders Behring Breivik rifla mot dem som svømte i vannet og skjøt. Kristoffer så flere kropper synke rundt seg.

Hadde ikke noe valg

– Men det valget mellom å svømme eller å bli igjen var vanskelig fordi jeg vet ikke om noen av de jeg overtalte til å bli med druknet på veien. Samtidig så hadde vi ikke noe valg. De som ble igjen ble skutt og hadde vi vært der så hadde vi også blitt skutt.

LES OGSÅ: Utøya-offeret Karar (19) skal begraves i Irak

– Men jeg vet at de aller fleste kom seg trygt over. Det er jeg jo veldig glad for, men samtidig klarer jeg ikke å unngå å føle skyldfølelse for dem som kanskje har druknet på veien. Jeg hadde ikke styrke til å gjøre noe annet enn å hjelpe de til å holde motivasjonen oppe.