Minimal risiko for småsvindlere

Tirsdag fortalte tv2nyhetene.no om Tore Larsen som driver firmaet VVS shop AS på Sortland i Vesterålen i Nordland, og mener han har blitt utsatt for fakturasvindel.

– Vi fikk betalingsoppfordring fra Bedriftsok NO AS. Det reagerte vi ikke på da vi nettopp hadde inngått en avtale med Bedriftsøket NO AS og beløpene stemte relativt godt overens, forteller Tore Larsen til tv2nyhetene.no.

Har noen sendt deg en faktura på en tjeneste du ikke har bedt om? Tips oss: tips@tv2.no

Spekulerer i antall betalende

Dersom få eller ingen fakturaer blir bestridt eller anmeldt, minker sjansen for at politiet etterforsker saken.

Det betyr i praksis at den kriminelle kan spekulere i antallet bedrifter eller privatpersoner som betaler. Jo flere som betaler, dess mer tjener svindlerne. Ettersom det dreier seg om små beløp vil ikke politiet etterforske slike svindeforsøk før en rekke anmeldelser foreligger.

– Er fakturasvindel et smutthull for kriminelle?

– Jeg vil ikke kalle det et smutthull, men det kan være vanskelig å se sammenhenger i slike saker. Gjelder det én faktura på 2000 kroner, er det for lite til å bli etterforsket av politiet, forteller politiadvokat Ragnvald Brekke i Oslo politidistrikt til tv2nyhetene.no.

– Vanskelig å ta de som står bak

Han sier at politiet har undersøkt rene fakturafabrikker, der folk kun sitter og produserer fakturaer.

– De produserer såkalte tomme fakturaer i håp om at noen vil betale dem. I disse sakene er ikke beløpene store, men fakturaene er mange, forklarer han.

I utgangspunktet fins det ingen regler om hvor stort beløpet i en fakturasvindel er eller hvor mange som er involvert før politiet etterforsker saken. Likevel krever svindelen et visst omfang før politiet interesserer seg for den.

– Vurderingen avhenger av hvor alvorlig det er, om det er gjengangere som står bak, hvor mange fakturaer som er sendt ut og hvor lett det vil være å etterforske. En person kan operere alene med fakturaprogram og en skrivemaskin, og den personen kan være vanskelig å finne, sier Brekke.

Han forteller at det har vært to store svindelsaker i Norge. Den første ble etterforsket av Økokrim på begynnelsen av 2000-tallet, den andre er av nyere dato og ble etterforsket av Oslo politidistrikt. I begge sakene ble folk også dømt for forsøk på bedrageri, i de tilfellene der fakturaene ikke var betalt.

– Man skal aldri betale

Men Brekke bekrefter at det er vanskelig å etterforske svindelsaker.

– Fakturaene blir sendt ut til både privatpersoner og bedrifter over hele landet, og har tradisjonelt et mindre beløp. Det kan være vanskelig å se sammenhengen mellom sakene, fordi de blir etterforsket av de lokale politikontorene. Senere kan sammenhengen dukke opp. Da blir alle anmeldelsene fra hele landet samlet inn, og etterforskningen blir lagt til ett sted, forklarer han.

Politiadvokaten anbefaler alle som tror de blir utsatt for svindel å ta kopi av fakturaen og sende den til sitt lokale politikontor og Forbrukerombudet. I tillegg kan man sende en anmeldelse til politidistriktet der bedriften som har sendt fakturaen hører hjemme.

– Man skal aldri betale slike fakturaer. Selskapet har bevisbyrden på at en avtale er gjort, så hvis man er i tvil kan man spørre når man aksepterte tilbudet, sier Brekke.