MI6 smuglet KGB-avhopper fra Finland via Oslo

Da KGB-avhopper Oleg Gordijevskij ba den britiske etterretningstjenesten få ham ut av Moskva, gikk turen via Oslo.

Minst hundre ting kunne gått galt i denne høyrisiko-operasjonen, sier de som gjennomførte den.

Det er den prisbelønnede forfatteren Gordon Thomas som forteller historien i sin siste bok, «Inside British Intelligence».

Boken er et resultat av omfattende research og en rekke intervjuer med sentrale personer i etterretnings- og sikkerhetstjenestene.

Avslørte Treholt som spion

I 1985 ble KGB-offiseren Oleg Gordijevskij avslørt som dobbeltagent, etter at han hadde bekreftet overfor vestlig etterretning at den norske byråkraten Arne Treholt spionerte for Sovjet.

Arne Treholt møtte KGB-toppene Gennadij Titov og Aleksandr Lopatin i Wien i 1983. Foto: Politiet © Scanpix Kort tid før Treholt ble arrestert på vei til Wien 20. januar 1984, hadde Gordijevskij bekreftet overfor norsk overvåkingspoliti at Treholt var sovjetisk spion.

Arrestasjonen av Treholt førte til omfattende undersøkelser internt i KGB, siden bare et fåtall høytstående KGB-offiserer kjente til Treholts identitet.

Forhørt av KGB

Da mistanken ble rettet mot Gordijevskij våren 1985, ble han kalt fra sin post i London til Moskva. Mens han befant seg på sin «dacha», sitt landsted, ble han arrestert og utsatt for forhør av KGB i flere uker.

Forfatteren Gordon Thomas beskriver i sin siste bok dobbeltagenten Gordijevskijs dramatiske flukt via Norge. I juni ble han sluppet fri, og fikk reise tilbake til familien i Moskva, med mistanken om at han jobbet for vestlig etterretning hengende over seg.

Det var i juli 1985 at Gordijevskij ba MI6 få ham ut av Moskva, skriver Thomas.

Avtalte «exit-signal»

Gordijevskij, som hadde forsynt MI6 med etterretningsinformasjon i flere år, fryktet at han nå var avslørt av den britiske dobbeltagenten Michael Bettany fra MI5.

MI6 avtalte et «exit-signal» med Gordijevskij. Han skulle stanse på et gatehjørne nær Den Røde plass med en pose dagligvarer han hadde kjøpt på markedet. Så skulle han gå hjem til leiligheten sin. Dagen etter at KGB hentet ham inn til nok et avhør, og anklaget ham for å være spion, gjorde Gordijevskij nettopp det. Han måtte ut.

19. juli 1985 klarte han å slippe unna KGBs overvåkingsteam. Den dramatiske og dristige fluktplanen førte ham ut av Moskva blant annet med offentlige transportmidler.

Via Finland til Norge

Margaret Thatcher hadde umiddelbart godkjent operasjonen og den danske etterretningstjenesten PET tilbød sin bistand og et «safehouse» i Skovlunde, skriver Thomas.

Margaret Thatcher godkjente operasjonen for å få dobbeltagenten til Vesten. Foto: Cathal McNaughton © AFP Men Gordijevskij fryktet at hans tidligere kolleger i Danmark ville finne ham.

MI6 måtte derfor finne en annen vei fra Moskva til London.

Noen dager senere varslet den britiske ambassaden russiske myndigheter om at de skulle kjøre en av de ansatte, en gravid kvinne, til en spesialist i Helsinki.

De skulle kjøre henne i en Saab med diplomatskilter. Samtidig fikk Gordijevskij beskjed om å ta toget til Leningrad.

Lå i bagasjerommet

Da Gordijevskij gikk av toget ventet Saab’en på stasjonen. Han gikk bort til bilen og la seg i bagasjerommet uten å si et ord, skriver Thomas.

Bilen krysset grensen til Finland ved Viborg.

I oktober 2007 ble dobbeltagenten Oleg Gordijevskij hedret av dronning Elizabeth for sitt arbeid for britisk sikkerhet. Foto: Fiona Hanson © AFP Gordijevskij ble møtt på grensen av MI6s stasjonssjef i Helsinki, Margaret Ramsay.

Det var hun som kjørte ham til Oslo. Dagen etter ble han fløyet til London.

De som hadde ansvaret for operasjonen sier at «minst hundre ting kunne gått galt på veien».

Men det ble en suksesshistorie for britisk etterretning. Hvorvidt de norske tjenestene var informert eller involvert i denne operasjonen sier boken ingenting om.

Ble dobbeltagent på 70-tallet

Fortsatt er ikke alle sider av spiondramaet som rystet Norge på 80-tallet belyst.

Det er tidligere blitt hevdet i en BBC-dokumentar at en norsk etterretningsagent skal ha forsøkt å få å få KGB-generalen Gennadij Titov til å hoppe av til Vesten samme dag som Arne Treholt ble arrestert.

Og i 2004 offentliggjorde Arne Treholts tidligere forsvarer Arne Haugestad et håndskrevet vervingsbrev fra Politiets overvåkingstjeneste (POT) til KGB-toppen Gennadij Titov.

Gordijevskijs motiver for å hoppe av skyldes imidlertid ikke utelukkende Treholtsaken.

Den sovjetrussiske agenten hadde gitt opp kommunismen allerede på 70-tallet, og arbeidet i om lag ti år i all hemmelighet som dobbeltagent for den britiske etterretningen.

Var spiontopp i London

Han hadde gjennom sin årelange karriere i Sovjetunionens hemmelige statspoliti steget høyt i gradene før han ble tvunget til å hoppe av til Vesten.

Mikhail Gorbatsjov inngikk flere viktige nedrustningsavtaler med USA og NATO-landene. © AFP I 1984 ga han den påtroppende presidenten Mikhail Gorbatsjov daglige briefinger i ambassaden da mannen bak «Glasnost» besøkte den engelske hovedstaden.

Avhoppingen skjedde i samme år som Treholtsaken gikk for retten, og den tidligere KGB-offiseren vitnet anonymt under rettssaken.

Dobbeltagenten Gordijevskij har tatt på seg ansvaret for at den norske byråkraten Arne Treholt ble tatt for spionasje, men har samtidig ivret for at den spiondømte Treholt måtte benådes.

Den omstridte avhopperen har siden avhoppingen til Vesten kommet med en rekke utspill mot sin tidligere arbeidsgiver i øst.

- KGB overlevde den kalde krigen

USAs tidligere president Ronald Reagan og Oleg Gordijevskij. Foto: www.cia.gov © CIA Han mener at den fryktede sovjetiske etterretningstjenesten overlevde kommunismens fall, og at det internasjonale agentnettverket sto mer eller mindre intakt etter murens fall.

I et intervju med Dagens Næringsliv i 1992 hevdet den tidligere KGB-offiseren at det fortsatt befant flere tiltalls sovjetiske agenter i Norge.

- Det er 20 KGB og 15 GRU-agenter i Norge. Bare deler av KGB ble skåret bort, de delene som var involvert i kuppet. Men det operasjonelle agentnettet og rekrutteringen av agenter er fortsatt intakt. Der har det ikke skjedd noen merkbare nedskjæringer, sa Oleg Gordijevskij i intervjuet med avisen.