Fredagens politiske hete potet er Finansavisens artikkel om at Thorvald Stoltenberg har overdratt en fritidseiendom på Hvaler i Østfold. Jens og Camilla Stoltenberg punget ut 1,2 millioner kroner i vederlag for eiendommen, som i realiteten er verdt over ti millioner kroner.

Dermed slapp de i første omgang å betale arveavgift, skriver Finansavisen. Dette har Stoltenberg selv tilbakevist fredag ettermiddag.

Dette skjemaet lå ute usladdet på Dagbladet.no. (Foto: FAKSIMILE)

Usladdet på nett

I sin omtale av saken, kom imidlertid Dagbladet.no til å publisere en faksimile av et dokument som avslører fullt fødsels- og personnummer til alle de involverte:

Thorvald Stoltenberg og kona Karin (begge født i 1931), og Jens (født i 1959) og storesøsteren Camilla (født i 1958).

– Det er riktig at det først ble lagt ut en usladdet versjon av dokumentet. Det var en inkurie, sier leder for samfunnsavdelingen i Dagbladet, Martine Aurdal til tv2.no.

Bildet ble fort erstattet av en sladdet versjon, men ikke raskt nok til at en TV 2-tipser ikke rakk å dokumentere det.

Fikk telefon

Og minst like kjappe var de ansatte ved Statsministerens kontor.

– Jeg fikk en telefon fra Statsministerens kontor, der de lurte på om vi hadde lagt ut personnumrene. Jeg hadde ikke sett det selv da, men gikk med en gang opp til nettdesken. De hadde da allerede oppdaget det og fjernet det, sier Aurdal.

I tillegg var url-en på bildet slettet.

– Så selv ikke datanerder kan finne fram til det igjen, sier hun og understreker samtidig at å offentliggjøre fødselsnumre er ikke ulovlig.

– Men det er vår policy å ikke legge ut slike opplysninger.

– Vanskelig å stjele id til Stoltenberg

I Datatilsynet synes de publiseringen var uheldig.

– Vi kan ikke nekte journalister å publisere dette, men vi synes Dagbladet kunne ha sladdet fødselsnummer og andre personopplysninger som ikke er viktige for saken, sier informasjonsdirektør Ove Skåra i Datatilsynet til tv2.no.

– Man kan kanskje spør seg hvor alvorlig dette er. Å benytte fødselsnummeret for å stjele identiteten til Jens Stoltenberg er nok vanskeligere enn med Ola Nordmann, sier han.

Ubeskyttet

Hos Datatilsynet konstaterer man at fødselsnummeret generelt sett har svært liten beskyttelse. Det til tross for at det lett kan misbrukes.

– Forskriften til offentlighetsloven ble endret så sent som 16. desember i fjor. Før dette var personnummer i utgangspunktet offentlig informasjon, sier informasjonsdirektøren.

Bakgrunnen var det ble bedt om innsyn i lønnsopplysningene til ansatte i departementene. Da ble man for alvor klar over at den elleve-sifrede tallrekken ikke var noe man kunne nekte utlevert.

– Overforbrukes

Utgangspunktet er at fødselsnummeret kun skal brukes til identifisering. Det har imidlertid blitt tatt i bruk til autentisering, som pålogging i nettbank.

I enkelte tilfeller har tilsynet også påvist at man har kunnet ringe opp offentlige og private instanser, ramset opp et personnummer, og fått opplest høyst private opplysninger.

– Det har vært rart, motsetningsfullt og nesten parodisk. Om man går tiår tilbake, slo Datatilsynet ned på at banker og andre som sendte brev der fødselsnummeret var synlig i konvoluttvinduet. Men med internett og en ny offentlighetslov har man opplevd nærmest et frislipp, sier Skåra.

Han viser blant annet til at mange kommuner kritikkløst har publisert denne informasjonen i postjournaler og sakspapirer.

– Fødselsnummer overforbrukes i mange sammenhenger. Men vi mener likevel at det må beskyttes, sier Skåra.