Kirken får utnevne biskoper selv

Dermed går det mot en endring i Grunnloven, der kirken får mer selvstyre. Hver enkelt kirke vil også kunne velge sin egen biskop. Tidligere har det vært kongen i statsråd som har valgt biskop.

Samtidig kommer det en ny verdiparagraf, der den norske stat vil bygge på humanistiske og kristne verdier.

- Historisk
- Dette er en historisk enighet. Da vi begynte prosessen sa vi at vi ville finne fram til en bred og samlende løsning. Få trodde vi ville klare det, men det har vi klart, sier kirke- og kulturminister Trond Giske på en pressekonferanse torsdag.

- Det har vært tøffe tak, men samtidig har det vært en genuin tanke om at vi skal komme til enighet. Alle partiene har vunnet og tapt, men alle har vunnet ved at vi har kommet frem til denne enigheten, fortsetter kirkeministeren.

Hva mener du om den nye forliket? Si din mening under saken.
Dagrun Eriksen, Odd Einar Dørum og Rolf Reikvam (fra venstre) før pressekonferansen på Stortinget. Foto: SCANPIX
Demokratisk kirke
Stortinget vil jobbe for en demokratireform i kirken. De ønsker økt bruk av direktevalg og valg samtidig som offentlige valg. Dette skal skaffe den nye norske kirke en demokratisk legitimitet.

Bestemmelsen om at halvparten av medlemmene av regjeringen i Norge må være medlemmer av Den norske kirke, vil bli fjernet. Grunnlovens paragraf 2, 4 og 16 som omhandler kirken oppheves og erstattes med nye paragrafer.

Den nye norske kirken vil fortsatt være uten medlemsavgift og fri til bruk for alle.

Men til tross for endringene vil kirken forsatt ha en Grunnlovsforankring. Blant annet vil kommunene fortsatt ha ansvaret for finansiering av kirkebyggene.

Fornøyd opposisjon
Syv partier skulle bli enige om endringer før regjeringen kan legge frem saken i statsråd fredag. Store endringer krever to tredelers flertall i stortingssalen.

På pressekonferansen var opposisjonspartiene godt fornøyd med løsningen.

- Kirken kommer til å få løsere bånd til staten. Vi skal fortsatt ha en folkekirke, men med økt selvstyre. Dette er noe Høyre har vært opptatt av, og et premiss for å komme frem til enighet, sier leder Ine Marie Eriksen Søreide (H) i kirke-, utdanning- og forskningskomiteen på pressekonferansen.
Kultur- og kirkeminister Trond Giske og Høyres Ine Marie Eriksen Søreide er fornøyd med forliket om forholdet mellom stat og kirke. Foto: SCANPIX
- Stor dag for kirken
Både Høyre og Venstre har vært opptatt av å skille stat og kirke. Fremskrittspartiet har ment at dette spørsmålet burde avgjøres med en folkeavstemning

- Dette er en stor dag for den norske kirken. Vi har gjennomført den største kirkereformen på 150 år. For Frp har det viktigste vært å gi kirken fri fra grunnlovsstyrt politisk overstyring. Nå får kirken en mer selvstendig rolle. Samtidig har det vært viktig å sikre en trygg verdiforankring for nasjonen, sier Frps Anders Anundsen, medlem av kirke-, -utdannings og forskningskomiteen.

- For Krf har dette vært en historisk, ryddig og krevende prosess, sier nestleder Dagrun Eriksen (Krf) i kirke-, -utdannings og forskningskomiteen på pressekonferansen.

Jubel hos human-etikerne
Også Human-Etisk Forbund jubler:

- Vi er glade for at det er blitt et gjennombrudd for vårt syn når staten Norge går fra å ha et grunnlovsfestet trossamfunn til å grunnlovsfeste demokrati, rettstat og menneskerettigheter, sier Åse Kleveland, styreleder i Human-Etisk Forbund ifølge en pressemelding.