Vi fulgte terrorsakens 24. dag i livesenteret:
Identifiserte flere hundre døde: – Jeg tenker på tsunamien hver dag
Rettsmedisiner Torleiv Ole Rognum var med å identifisere flere hundre døde i Thailand etter tsunamien. Her forteller han hvordan han taklet jobben.
– Jeg tenker på tsunamien nesten daglig, sier den profilerte rettsmedisineren Torleiv Ole Rognum.
Dag etter dag i over tre uker stod den norske professoren i rettsmedisin bøyd over døde tsunamiofre i jakten på å finne deres rette identitet. For at deres etterlatte skulle få en grav å gå til.
– En merkestein i livet
2. juledag i år er det fem år siden dødsbølgen slo inn over strendene i en rekke sørasiatiske land. Tragedien i 2004 har preget flere millioner mennesker i årene som har gått.
Og selv for en erfaren rettsmedisiner kan minnene om de enorme ødeleggelsene, de ufattelige skjebnene og rekkene med flere tusen lik ikke slettes fra hukommelsen.
– Er det en belastning å tenke på det du opplevd så ofte?
Torleiv Ole Rognum var med i det norske identifiseringsteamet i Khao Lak. Foto: Arne Lutro © TV 2
– Jeg vil ikke si det. Det er en merkestein i livet. Et før og et etter
tsunamien. Det er en sjelsettende opplevelse som er med å prege meg og min
holdning til livet.
Første team i Thailand
Da Rognum i 2004 ble sendt til Thailand kun dager etter tsunamien var det ikke første gang han stod overfor en katastrofe.
Etter brannen i fergen Scandinavian Star, påsken 1990 deltok Rognum som rettsmedisiner i arbeidet om bord i vraket for å identifiesere de 158 døde som lå i det utbredte skipet.
Dermed var han blant de første norske myndigheter kontaktet for å sette sammen et team til å delta i identifiseringsarbeidet i Thailand.
Det var ingen liten jobb.
Til sammen omkom over 230.000 mennesker. Blant de døde var 84 nordmenn – 81 i Thailand og tre på Sri Lanka.
I månedene etter tsunamien pågikk et storstilt identifiseringsarbeid. Totalt var 32 nasjoner med i samarbeidet med å finne navn på de døde.
Fant omkomne nordmenn
Rognum var leder de norske rettsmedsinerne under identifiseringsarbeidet i Thailand.
Den norske identifiseringsgruppen, som består av politieksperter fra Kripos, rettstannleger og rettsmedisinere reiste via Puket til ferieparadiset Khao Lak – en liten landsby hvor mange nordmenn var på ferie da bølgen kom.
– Jeg kom ned 29. desember og jobbet i tre-fire uker i strekk. Vårt første mål var tempelplassen ved Bang Muang i Khao Lak. Her jobbet vi bokstavelig talt på bar bakke, forteller Rognum. Etter fire dager ble arbeidet flyttet til et større tempelområde, Yan Yao. Her var arbeidsforholdene bedre om enn trange og kummerlige. Selv kan han ikke si hvor mange han var med å identifisere.
Rognum forklarer at de jobbet i en kjede, hvor hans jobb var å foreta en delvis obduksjon, ta DNA-prøver og beskrive de døde med kjennetegn, medisinske funn eller andre tegn på operasjoner eller lignende – alt som kunne være med på å hjelpe med en sikker identifikasjon.
– Endelig identifikasjon ble gjort når alle puslebiter var samlet.
– Var du med på å identifisere noen norske?
- Ja. Vi samarbeidet om alle de døde og var ikke spesielt på utkikk etter nordmenn. Men fikk vi høre om steder hvor det kunne befinne seg norske døde, sendte vi gjerne egne team dit. Men at det var en del norske blant dem jeg undersøkte, er nokså sikkert. Det vet jeg, sier rettsmedisineren til tv2nyhetene.no.
Dødens tempel
Bang Muang-tempelet i Khao Lak fikk stor oppmerksomhet i Norge etter tsunamien og ble tidlig døpt til «dødens tempel».
Inne på tempelplassen lå mellom 3000 og 4000 lik på bakken, kun innpakket i plast, hvis de i det hele tatt var tildekket.
Lukten var inntrengende og mange norske journalister sitter igjen med sine sterkeste inntrykk herfra.
– Hvordan har tsunamien påvirket arbeidet ditt og deg som person?
– Det ville være rart om det ikke skulle prege meg i det hele tatt. Det var en helt spesiell erfaring som du tar med deg inn i arbeidet videre – både faglig og menneskelig.
– Hvordan har det preget deg?
– Det jeg håper er at det har gitt meg mer ydmykhet overfor livet og en forståelse for hvor viktig det er å ta vare på de menneskene du har rundt deg. Både familie og venner, og andre.
– Det er ganske skjørt, livet. Det er ikke mange sekundene som skiller noen ganger, sier professoren.
– Fikk hjelp av Bibelen
I årene etter tsunamikatastrofen har Rognum møtt flere pårørende fra tid til annen.
– Jeg traff også flere pårørende i Thailand. Men vårt arbeid var å konsentrere oss om de døde.
Arbeidet i Bang Muang-tempelet i Khao Lak var en sterk påkjenning for det norske teamet.
– Da jeg intervjuet deg i 2005 sa du at Det nye testamentet hjalp deg å takle situasjonen du stod i. Du fikk mye oppmerksomhet for dette utsagnet. Hvilke reaksjoner har du fått i ettertid på dette?
– Jeg har stort sett fått positive reaksjoner. Jeg tror alle skjønte at man trengte noe spesielt der, svarer Rognum.
– Ekstra sterkt i Thailand
Han forteller at han nokså nylig fikk spørsmål fra en han sitter i kommunestyret sammen med om han leste spesielle skriftsteder fra Bibelen.
Torleiv Ole Rognum beskriver arbeidet med å identifisere de døde etter tsunamikatastrofen i 2004 som «en skjellsettende opplevelse». Foto: Arne Lutro © TV 2
– Jeg svarte at jeg leste veldig mye i Apostlenes gjerninger. De første
apostlene etter Jesu tid ble hadde det tøft. Man kjente seg litt igjen i
motgangen de opplevde, sier Rognum til tv2nyhetene.no.
- Også leste jeg Jesu avskjedstale til disiplene, i Johannes evangelium fra kapittel 14 og utover til og med kapittel 17, hvor han forbereder dem på det som skal komme, forteller rettsmedisineren. Kapittel 14 begynner slik: «La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg» .
Han trekker særlig frem kapittel 16, vers 33: «Dette har jeg sagt dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsler. Men vær frimodige, jeg har seiret over verden!»
– Er Bibelen noe du må ty til, som mental avlastning, også i ditt daglige arbeide?
– Ja, jeg leser i den daglig. Men det var ekstra sterkt der nede. Da var jeg nødt til å bruke tid hver morgen. Men jeg prøver det nå også. Jeg og min kone setter av litt tid hver morgen til å lese ett kapittel. Det gir en bedre start på dagen, vil jeg si, svarer Rognum.
Preger julehøytiden
Etter julen 2004 har høytiden for Rognum vært preget av minner om tsunamien.
– Jeg har ingen spesielle planer for femårsmarkeringen i år. Men jeg kommer til å tenke på det. Hvert år på 2. juledag kommer dette alltid frem – veldig sterkt – i tankene mine, avslutter professoren.
| Publisert | 25.12.2009 14.45 |
| Oppdatert | 26.12.2009 21.19 |
Tsunamien julen 2004 ble utløst av en serie undersjøiske jordskjelv utløst 2. juledag.
Det første og kraftigste av styrke 9,0 vest for øya Sumatra i Indonesia, etterfulgt av flere kjempemessige tsunamibølger som skyllet over øyene i Bengalbukta og kystområder oppover strendene i Indonesia, Malaysia, Thailand, India, Sri Lanka og over Maldivene.
Skjelvet var det stekeste som hadde blitt målt på 40 år.
Bølgene som kom i kjølvannet av skjelvet, traff Sumatra kort tid etter og de øvrige rammede kystene noen timer senere. De nådde Sri Lankas sørkyst omkring kl. 09.20 lokal tid.
Det ble fra de forskjellige land etter få timer meldt om et stort antall omkomne og savnede. Tallene økte for hver dag som gikk. Mange av de omkomne var europeiske turister som var på ferie i Thailand. Omlag 230.000 mennesker ble bekreftet omkommet etter katastrofen, mens over 1,5 millioner ble hjemløse. Sumatra i Indonesia ble aller hardest rammet.
84 nordmenn omkom i katastrofen.
Kilde: Wikipedia



