Hver tredje nordmann har lese- og skrivevansker

Av de 775.000 voksne som sliter med lese- og skrivevansker i Norge har 430.000 av dem alvorlige lese- og skrivevansker.

- Det er vanskelig for et land som Norge å innrømme at rundt en tredel av den voksne befolkningen befinner seg innenfor de to laveste nivåene når det gjelder lese- og skriveferdigheter, sier prorektor ved Universitetet i Stavanger, Egil Gabrielsen til NRK.

Knusende kritikk

I en internasjonal undersøkelse i 2005 var tallene de samme. Like før jul i fjor kom riksrevisjonen med en knusende kritikk av Kunnskapsdepartementet. Rapporten avdekket store svakheter ved statistikken og rapporteringen knyttet til voksne deltakere i videregående opplæring.

Ifølge Riksrevisjonen viste undersøkelsen at svært mange kommuner ikke har et grunnskoletilbud for voksne, og at de rettighetene som gjelder for målgruppen er lite kjent.

- Det er et godt stykke igjen til norske kommuner har et godt tilbud til mennesker med lese- og skrivevansker i Norge, sier Hasle i Dysleksiforbundet til NRK.

Mer informasjon og nye bevilgninger

Kunnskapsdepartementet innrømmer at staten fortsatt har en vei å gå når det gjelder informasjon knyttet til lese- og skrivevansker. Ifølge departementet jobbes det for å styrke informasjonsflyten, i tillegg til å øke bevilgningene til konkrete tiltak.

Kunnskapsdepartementet har allerede økt bevilgningene til programmet «Basiskompetanse i arbeidslivet». Her kan virksomheter søke støtte til opplæringstiltak i lesing, skriving.

Forskning på dysleksi

I høst viste et forskningsprosjekt ved Universitetet i Bergen at barn som har økt risiko for å utvikle dysleksi har mindre blodgjennomstrømming til hjernens språksenter enn andre barn.

En gruppe forskere ved Det psykologiske fakultetet skannet hjernen til små barn samtidig som de ba dem løse enkle oppgaver.

- Når vi ser hvordan hjernen arbeider kan vi med større sikkerhet gå tidlig ut og si at dette barnet har risiko for å få dysleksi, og dermed sette i verk tiltak tidlig, sier førsteamanuensis Turid Helland ved avdeling for biologisk og medisinsk psykologi.

Les mer: Hjernen avslører dyslektikere