Hva skal til for å bli tvangsinnlagt?

I henhold til psykisk helsevernloven kan noen tvangsinnlegges (frihetsberøves) når de har en alvorlig sinnslidelse, og enten har behov for behandling eller er farlige for seg selv eller andre. I tillegg må frivillighet ha vært forsøkt og tvangsinnleggelsen må etter en helhetsvurdering være den beste løsningen.

En tvangsinnleggelse kan enten skje som tvangsinnleggelse i institusjon til ”tvungen observasjon” i inntil 10 dager (tvungen observasjon), eller som ”tvungent psykisk helsevern ” som er tvangsinnleggelse på ubestemt tid (selv om tvangsinnleggelsen må revurderes hver tredje måned). Endelig kan det fattes vedtak om ”tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold” (eller i kortform: ”Tvang uten døgn” eller ”TUD”),som innebærer at personen ikke er innlagt, men må møte til avtalt behandling. Hvis vedkommende ikke møter, kan personen bli hentet med tvang og brakt til stedet som er ansvarlig for pasientens behandling.

Når noen blir tvangsinnlagt starter dette med en legeundersøkelse utenfor institusjon. Pasienten blir etter dette eventuelt henvist til det psykiske helsevernet, enten som frivillig eller med tvang, såkalt ”tvang ved henvisning”. (Omtales ofte som ”henvisningsformalitet” eller ”henvisningsstatus”). Innen 24 timer etter at pasienten er kommet til institusjonen må det treffes et ”Spesialistvedtak” enten av en psykiater eller klinisk psykolog. Om den som fatter et slikt spesialistvedtak mener at en pasient som er henvist med tvang, ikke fyller lovens vilkår, omgjøres pasientens status til frivillig. Tallene for omfanget av tvungent psykisk helsevern er derfor ulike om man bruker antall henvisninger på tvang eller antall spesialistvedtak om tvang.

Kilde: www.tvangsforskning.no