Hjernen avslører dyslektikere

Barn som har økt risiko for å utvikle dysleksi har mindre blodgjennomstrømming til hjernens språksenter enn andre barn.

Det viser resultatene fra et forskningsprosjekt ved Universitetet i Bergen.

Skannet hjernen

Ifølge UiBs nettavis «På høyden» har en gruppe forskere ved Det psykologiske fakultetet skannet hjernen til små barn samtidig som de ba dem løse enkle oppgaver.

- Når vi ser hvordan hjernen arbeider kan vi med større sikkerhet gå tidlig ut og si at dette barnet har risiko for å få dysleksi, og dermed sette i verk tiltak tidlig, sier førsteamanuensis Turid Helland ved avdeling for biologisk og medisinsk psykologi ved UiB til avisa.

To grupper

Forskningsprosjektet startet i 2003 da foreldre og førskolelærere i fire utvalgte vestlandskommuner fikk tilsendt et enkelt spørreskjema som skulle kartlegge barn som lå an til å utvikle dysleksi. De viktigste faktorene var arv, språkutvikling og motorisk utvikling. 25 barn ble deretter valgt ut som representanter for risikogruppen. Samtidig ble 24 andre barn uten denne risikoen satt opp som referansegruppe.

- Barna skulle trykke på en responsknapp når de så eller «leste» om et definert tema, for eksempel noe de kunne drikke. Samtidig målte vi blodgjennomstrømmingen i hjernen og sammenlignet de to gruppene, forteller forsker Karsten Specht.

Forskjeller

Resultatene viste ingen forskjell på leseferdigheten, men skanningene viste at de som hadde høy risiko for å utvikle dysleksi hadde lavere blodgjennomstrømming i hjernens språksenter.

I løpet av fire år har forskerne fulgt barna tett. Det viser seg nå at barna med større risiko for dysleksi faktisk har fått større vanskeligheter med å lære enn dem som ikke lå i risikogruppen.

Til neste år går barna i 6. klasse. Da skal forskerne gjennomføre en oppfølgingsstudie for å se hvordan gruppen har utviklet seg og hvordan de har respondert på to ulike treningsopplegg.