Her er en gladnyhet for kriminelle

For første gang har Statistisk sentralbyrå (SSB) offentliggjort tall på hvor mange politifolk som er ansatt - fordelt på distriktsnivå. Tallene avslører en dyster nyhet: Mens antallet sivilt ansatte i politi- og påtalemyndighetene stiger, synker antall politibetjenter i aktiv tjeneste.

– Dette har vi visst lenge og det er bakgrunnen for den utrolig vanskelige bemanningssituasjonen politiet er i nå, sier leder i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, til tv2nyhetene.no.

Størst nedgang i store politidistrikt

For første gang publiseres det en statistikk fordelt på politidistrikt i statistikkbanken StatRes.

Den viser at Romerike politidistrikt hadde størst frafall av politibetjenter med en nedgang på 7,9 prosent, etterfulgt av Hordaland og Oslo med en nedgang på henholdsvis 5,7 og 5,6 prosent. Oslo politidistrikt hadde 92 færre politiårsverk i 2008 sammenlignet med året før.

Sjekk politibemanningen i ditt politidistrikt nederst i artikkelen

Ifølge SSB var det totalt 118 færre årsverk i etaten fra 2007 til 2008.

Ser man derimot bort fra økningen av såkalt sivilt ansatte, viser statistikkene at antall politistillingene i Norge gikk ned med 2,3 prosent, eller 173 avtalte årsverk. Da ser man bort fra politibetjenter som er ute av tjeneste i såkalt lange fravær.

I alt var det 12.200 årsverk i sektoren i 2008, og av disse utgjorde politistillinger 7300 årsverk.

Oppbemanningen av sivilt ansatte utgjør faktisk en økning på drøyt 20 prosent, får tv2nyhetene.no opplyst av SSB.

Lavt utdanningstall fra Politihøgskolen

Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund peker på særlig tre faktorer som årsaken til at det har blitt færre politifolk på gatene.

– Vi har hatt et lavt utdanningstall fra Politihøgskolen i fire år, samtidig som flere eldre har sluttet i politiet. Samtidig har flere politifolk gått over til andre jobber, kombinert med at flere politidistrikt har så dårlige driftsbudsjett at de ikke bemanner stillinger, sier Johannessen.

FREDER PST-SJEFEN: Arne Johannessen, her fotografert i Stortinget sammen med justisminister Knut Storberget. Foto: Josefsen, Jon-Michael/Scanpix

Statssekretær i Justisdepartementet, Terje Moland Pedersen, er enig med Johannessen i at det har blitt utdannet lite politipersonell.

– Dette viser det vi har hevdet hele tiden, at det har vært en manko på politiutdannet personell fordi Bondevik II hadde for lavt opptak til Politihøgskolen, sier Pedersen til tv2nyhetene.no.

Driftsgjennomgang

Pedersen påpeker at politiet hvert år har fått økte bevilgninger. Nå har de startet et arbeid for å sjekke hva midlene brukes til.

– Vi har startet en driftsgjennomgang sammen med politiet av noen utvalgte distrikter for å se hva ressursene brukes til, sier Moland Pedersen og poengterer at det ikke er snakk om noen gransking.

Mens det er en nedgang i politistillingene, er det en økning i sivile stillinger i politiet som jurister og kontorpersonale. Dette er en positiv utvikling, mener Johannessen.

– Dette er en ønsket utvikling som gjør at politiet kan frigjøre en del ressurser som vakthold i retten, transport og lignende. Det har vært en viktig og riktig utvikling.

Nye politistillinger

Tallene viser også at det er store variasjoner i dekningen mellom politidistriktene. Øst-Finnmark har den høyeste politidekningen i landet med 3,1 politiårsverk per 1000 innbyggere etterfulgt av Oslo, som til tross for stadig færre politifolk, har en politidekning på henholdsvis 2,6.

De totale utgiftene til politiet økte med 8 prosent, til 11,1 milliarder kroner i 2008.

I statsbudsjettet for 2009 foreslår regjeringen 1,3 milliarder kroner ekstra til politiet. Det skal opprettes 106 nye stillinger for nyutdannede politibetjenter. I tillegg videreføres 460 stillinger som ble opprettet i 2009. Pengene skal også gå til økt opptak til 720 studenter ved Politihøgskolen.

– Det er veldig bra at regjeringen har fått et økt opptall på Politihøgskolen, men det tar jo tid før disse studentene er ferdig utdannet, sier Johannessen og etterlyser tiltak som kan lette bemanningssituasjonen også på kort sikt.

God seniorpolitikk

– Et av de viktigste grepene som kan gjøres er en god seniorpolitikk som gjør at vi kan beholde de som har mulighet til å gå av med pensjon. Man er nødt til å satse med positive virkemidler for å få disse til å jobbe lengre, avslutter Johannessen.