Her er de farligste skipsvrakene i Norge

Over 30 miljøfarlige skipsvrak ligger spredd langs hele norskekysten. Sjekk ditt område her!

Del med andre:
Facebook Twitter Epost Del
 

Håndteringen av mulig miljøfarlige stoffer om bord i «Murmansk»-vraket føyer seg inn i en lang prioriteringsliste over miljøfarlige skipsvrak langs norskekysten.

Tv2nyhetene.no har laget en oversikt over vrakene myndighetene mener utgjør en fare for miljøet. Sjekk vrakene i ditt område her!

Laster flash...


30 vrak
En gjennomgang av over 2100 vrak utarbeidet av Kystverket for to år siden viser at det finnes rundt 30 vrak som kan utgjøre en større miljørisiko enn andre.

Kystverket konsentrerte seg utelukkende på oljerester i vrakene. Rapporten tok altså ikke hensyn til at vrakene kan inneholde andre miljøgifter, som radioaktive stoffer, stridsgasser som sennepsgass eller PCB.

Se video i videovinduet over.

En oversikt tv2nyhetene.no har hentet inn viser at det finnes flere farlige vrak, deriblant ubåten U-864 utenfor Fedje med om lag 65 tonn kvikksølv i lasten, samt en rekke krigsvrak i Norskerenna utenfor Arendal som inneholder store mengder av den svært farlige sennepsgassen. I tillegg ligger den russiske atomubåten K-159 i Barentshavet, på 238 meters dyp på russisk side like ved grensa til Norge.

Er det greit at vrakene bare blir liggende? Du kan si din mening under artikkelen.

TV 2 lagde i 2002 en reportasje på vrakene utenfor Arendal.
Se arkivsaken vår her

- Fem bør tømmes
I 2006-rapporten fra Kystverket slår man fast at hele 18 vrak inneholder mellom ti og 300 tonn olje hver. Til sammen inneholder disse vrakene om lag 2000 tonn olje. Samtidig anbefaler de umiddelbare tiltak, tømming og/eller nye undersøkelser, av fem navngitte vrak:

1) «Nordvard» i Mossesunde

2) «Welheim» ved Florø

3) «Neuenfels» ved Narvik

4) «Erich Giese» ved Narvik

5) «Boardale» ved Bø i Vesterålen

Les hele rapporten fra Kystverket her

Beredskapsdirektør i Kystverket, Johan Marius Ly.Beredskapsdirektør i Kystverket, Johan Marius Ly. Foto: Kystverket

- Vanskelig å generalisere
Beredskapsdirektør i Kystverket, Johan Marius Ly, sier til tv2nyhetene.no at oversikten over de 30 vrakene ikke har tatt høyde for andre miljøfarer enn olje.

- Dette er prioriteringer vi har gjort basert på oljemengder i vrakene. Det er vanskelig å generalisere om olje utgjør den største miljøfaren nå som vi holder på med «Murmansk». Olje gjør ikke så mye skade så lenge den ligger stille, men siver den ut vil den kunne spre seg over store områder. For de miljøfarlige vrakene uten olje, som U-864 utenfor Fedje, er det lasten som er i fokus, ikke vraket, sier Ly til tv2nyhetene.no.

Dette arkivbildet viser senkingen av et skip utenfor Arendal etter 2. verdenskrik. Om bord i skipene var store mengder sennepsgass.Dette arkivbildet viser senkingen av et skip utenfor Arendal etter 2. verdenskrik. Om bord i skipene var store mengder sennepsgass. Foto: Arkivfoto/TV 2

«Murmansk» på lista?
Spørsmålet er nå om også «Murmansk» bør skrives lista over miljøfarlige vrak, til tross for mindre mengder olje om bord. I rapporten fra Kystverket i 2006 anbefales nye undersøkelser av «Murmansk» for andre stoffer enn olje. Men ingenting var gjort inntil det i forrige uke kom fram at det var funnet radioaktive kilder i avfall hentet ut fra vraket i Sørvær i Finnmark.

Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen høstet knallhard kritikk for sin håndtering av «Murmansk»-saken.

I går lovet Pedersen oppvask og beordret umiddelbare undersøkelser.

Statens strålevern har de to siste dagene gjennomført nye undersøkelser av vraket, uten å finne noe. Tidligere er det ytret mistanke om at skipet kan inneholde PCB og bromerte flammehemmere.



Få nyhetsvarsel fra TV 2 Nyhetene som SMS. Send NYHETER til 1984 (4,- kr/mld)
Avstemning
Stoler du på norske myndigheters håndtering av denne saken?
«Murmansk»-saken

24.12.1994: Murmansk sliter seg og driver på land på Sørvær. Russiske myndigheter forsikrer at vraket ble tømt for olje før slepet startet fra Murmansk.

1995: Eieren av skipet, Nishant Import & Export i de Forente Arabiske Emirater, satte i gang forsøk på å berge skipet. Forsøket mislyktes.

15.3.1996: Statens forurensingstilsyn (SFT) påla eieren å fjerne vraket.

23.7.1996: SFT fikk utført tilstandsrapport. Ingen antydning til oljeforurensning. Ikke mulig å slepe vraket bort.

Juli 1997: SFT fikk utført tilstandsrapport. Ingen antydning til oljeforurensning.

April 1999: SFT utførte inspeksjon. Ingen antydning til oljeforurensning.

Juli 1999: SFT leverer rapport med anbefaling til Miljøverndepartementet (MD). Anbefaler at «SFT mener at vrakene ikke medfører så negative miljøkonsekvenser at det vil være riktig å bevilge penger over statsbudsjettet til dette formålet.»

Mars 2000: Det russiske firmaet «Oranta» i Murmansk fremsetter påstander om at vraket ikke var tømt for olje før slepet startet. SFT nedsetter arbeidsgruppe sammen med Sjøfartsdirektoratet, Veritas og Ødegaard Berging for å vurdere sannhetsgehalten i påstandene.

26.6.2000: Arbeidsgruppen rapporterer til MD. Ingen sannhetsgehalt i påstandene fra «Oranta». Det finnes små mengder olje i skipet, men dette endrer ikke konklusjonen om at vraket ikke medfører fare for akutt forurensning.

1.1.2003: Ansvaret for vraket overføres fra MD til Fiskeridepartementet (FID). Før dette har SFT hatt ansvaret for saken.

6.1.2004: Spørsmål til skriftlig besvarelse fra Olav Gunnar Ballo til daværende fiskeriminister Svein Ludvigsen. Ballo spør om statsråden vil bidra til å fjerne vraket som følge av et firma fra Stord har befart skipet og meldt sin interesse om opphogging og fjerning. Ludvigsen svarer at det ikke er tilkommet nye opplysninger om skipet og at dette ikke utgjør en fare for akutt forurensning til skade for miljøet.

23.9.2004: Fiskeridepartementet mottar rapport fra prosjektgruppen for hugging av krysseren Murmansk. Prosjektet er et samarbeid mellom Hasvik kommune, Metall og Gjenvinning og Vefas Iks. Det bes om at FID dekker netto kostnad for fjerning av vraket (44,7 millioner kroner). Den resterende kostnaden skal dekkes gjennom salg av vraket. Muligheten for at det kan være PCB, bromerte flammehemmere og andre miljøskadelige stoffer om bord omtales kort.

15.11.2004: Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) avslår søknaden fra prosjektgruppen basert på tidligere analyser.

4.12.2004: Brev fra Fylkesmannen i Finnmark til Prosjektsyret for hugging av «Murmansk» med kopi til Kystverket, hvor det opplyses at elektrisk avfall i skipet kan inneholde PCB og bromerte flammehemmere.

15.12.2004: Brev fra Hasvik kommune som omtaler rapporten fra prosjektgruppen for hugging av «Murmansk». I brevet omtales sannsynligheten for at det er farlige stoffer som asbest og bromerte flammehemmere om bord i fartøyet. Brevet sendes til svært mange bla. Stortingsrepresentantene Karl Erik Shjøtt Pedersen, Eva Nielsen, Raymond Robertsen, Olav Gunnar Ballo og Odd Roger Enoksen, Finnmark fylkeskommune, Politiske partier i Finnmark, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet, SFT og Kystverket.

16.3.2005: Spørretimespørsmål fra Åslaug Haga om hvorfor ikke staten tar ansvar for fjerning av vraket. Statsråden viser i sitt svar til at det ikke er fare for akutt forurensning til skade for miljøet og at det derfor ikke er riktig å prioritere fjerning av «Murmansk».

17.10.2005: Helga Pedersen tiltrer som fiskeri- og kystminister.

2.11.2005: Brev fra Odd-Egil Simonsen til FKD hvor det redegjøres for vraket av «Murmansk» og bes om «gjenopptakelse» av saken. Muligheten for PCB og bromerte flammehemmere i lasten i «Murmansk» omtales også.

16.2.2006: FKD sender brev til Kystverket hvor det bes om at faren for akutt forurensning fra og evt. tiltak i forhold til vraket av «Murmansk» vurderes ifm. Kystverkets vrakrapport. I dette brevet vises det til mulig PCB og bromerte flammehemmere i avfallet lagret i «Murmansk».

16.5.2006: Svarbrev fra Kystverket på brevet fra FKD av 16.2.2006, hvor Kystverket viser til at håndteringen av «Murmansk» vil bli behandlet i to faser. I fase 1 vurderes faren for akutt oljeforurensning. Dette er vurdert i vrakrapporten av 2006. I fase 2 foretas det en vurdering av tiltak mot andre miljøfarlige stoffer enn olje. Dette arbeidet var planlagt gjennomført i 2006, men er ikke ferdigstilt.

2007: En kasse med apparater og utstyr fra vraket ender opp hos avfallsselskapet Eurovironment på Fornebu. Utstyret var hentet ut av folk i selskapet Veolia og Bellona, som undersøkte mulighetene for gjenvinning. En metallboks gir utslag på radioaktivitet.

1.8.2008: Nyheten om funnet av radioaktivt materiale blir kjent i Aftenposten.

Kilde: Fiskeri- og kystdepartementet / Aftenposten / tv2nyhetene.no

Les også:
 
Comments powered by Disqus

reklame