May Britt ble stemplet som hypokonder – 20 år senere får hun erstatning
Som første ME-pasient har hun vunnet fram i retten med krav om erstatning etter omstridt vaksineforsøk.
Etter en 20 år lang kamp, først mot det medisinske apparatet og deretter mot staten, har retten nå slått fast at May Britt Hovland har krav på erstatning.
Du er hypokonder. Kom deg ut av kontoret mitt!
– Det opplever jeg som godt. Jeg håper det er slutten på en lang kamp. Men jeg klarer på en måte ikke å slippe jubelen løs, sier Hovland til TV 2 Nyhetene.
I 1991 ble hun plutselig rammet av kraftige helseplager, som i alle årene siden har sittet fast i kroppen og som ikke er blitt bedre.
– Jeg sover mye og har mye smerte. Jeg får utviklet forkjølelsessymptom og
temperatursvingninger, forklarer hun. 
SYK: I 1991, kort tid etter at hun fikk vaksine mot hjernehinnebetennelse, ble hun plutselig rammet av kraftige helseplager. Foto: Stein Roar Leite © TV 2
Vaksineforsøk
De livsødeleggende plagene kom i etterkant av at hun hadde fått vaksine mot hjernehinne-betennelse. Utallige legebesøk endte aldri med noen klar diagnose. Legene ble etter hvert lei av henne – ikke minst han som på denne tiden var hennes fastlege.
– Jeg satt der og prøvde like forbanna å finne et svar, og der jeg fikk beskjed om at «Du er ikke sjuk, May Britt. Du er hypokonder. Kom deg ut av kontoret mitt!» Da var jeg 19 år.
Først i 2006, etter 15 år, ble det slått fast at hun lider av kronisk utmattelsessyndrom, ME. Likevel fattet Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) vedtak året etter der de slo fast at Hovland ikke hadde krav på erstatning.
– Er det et bevisst valg at du er barnløs?
– Det er et bevisst valg per i dag, ja. Det er klart at det er vanskelig å føle at en ikke kan prioritere slik en ønsker her i livet. Det har vært vanskelig hele tiden, sier Hovland.
Tilfreds med dommen
Hun klaget vedtaket fra NPE videre til Pasientkadenemnda som i fjor kom til samme konklusjon. Nå har Oslo tingrett kommet fram til at det kan ha vært vaksinen som utløste sykdommen.
Advokaten til Hovland er i likhet med sin klient svært tilfreds med dommen. 
FORNØYD: Advokat Edmund Asbøll er fornøyd med dommen, og tror den kan bane vei for andre med lignende saker. Foto: Magnus Nøkland © TV 2
– Dommen er i vår verden ekstremt klar. Vi får medhold og staten må betale 250.000 i saksomkostninger, det betyr vel at retten sier at staten ikke burde latt dette gått til retten, sier Edmund Asbøll til TV 2 Nyhetene.
I tillegg til Hovland representerer advokaten et femtitall andre klienter som også mener de har fått kronisk utmattelsessyndrom etter statens vaksineforsøk tidlig på 90-tallet.
Kan skape presedens
Etter at TV 2 i 2008 viste en dokumentar om at flere hundre kan ha blitt syke av vaksinen, er i dag tallet på innmeldte saker til Norsk pasientskadeerstatning kommet opp i 331. Av disse har bare én person fått medhold og utbetalt erstatning.
Asbøll ser ikke bort ifra at saken til Hovland nå kan bane vei for andre med lignende saker.
– Hvis en dom fastslår at en person har rett til erstatning så vil det jo være presedensdannende for saker som er lik den ene, sier han.
Pasientskadenemnda har nå én måned på å ta stilling til om de vil anke dommen
eller ikke. 
VURDERER ANKE: Direktør i Pasientskadenemnda, Rose-Marie Christiansen, sier dommen ikke slår fast at det er årsakssammenheng mellom vaksinen og sykdommen. Foto: Magnus Nøkland © TV 2
– Det er mange, mange tvilsomme spørsmål i denne saken, sier direktør i nemnda, Rose-Marie Christiansen.
– Særlig på dette med årsaks-sammenhengen, om det er vaksinen som er årsak til ME, fortsetter hun.
Dersom dommen blir stående vil det bli rettet et betydelig erstatningskrav mot staten. Beregnet ut fra pasientens utgifter, tapte og forventede inntekter.
– Det kan jo lett bli millionbeløp i erstatning i disse sakene, sier advokat Asbøll.
Få nyhetsvarsel fra TV 2 Nyhetene som SMS. Send NYHETER til 1984 (4,- kr/mld)
| Publisert | 28.09.2011 21.26 |
| Oppdatert | 28.09.2011 21.26 |
Dette er vaksinesaken:
I november 1988 ble det første sprøytestikket satt i det største medisinske forsøk som noensinne er gjort på norske borgere.
Statens institutt for Folkehelse ville prøve ut sin nye vaksine mot meningokokk B-bakterien, som tok rundt 30 liv hvert år i Norge.
Om lag 230.000 ungdommer og militære rekrutter ble brukt som forsøkspersoner.
512 bivirkninger ble rapportert under vaksineforsøket. 14 ble vurdert som alvorlige. Fem skolebarn fikk ulike alvorlige nevrologiske sykdommer.
I et oppfølgingsforsøk med 53.000 ungdommer ble det meldt ti alvorlige bivirkninger, hvorav ett tilfelle av alvorlig nevrologisk sykdom.
Etter at «Dokument 2» høsten 2006 satte fokus på vaksineforsøket, oppnevnte helseminister Sylvia Brustad et offentlig utvalg.
Året etter leverte utvalget en knusende rapport om vaksineforsøket:
Utvalget reagerte sterkt på « ... en kombinasjon av sendrektighet og utspekulert taktikkeri, hvor staten har sett seg tjent med å trenere saken og så tvil om ansvarsforhold. En slik opptreden er moralsk uakseptabel i en sak som dette, hvor Staten ba ungdom om å utsette seg for ukjent risiko i samfunnets interesse.»
Vaksineutvalget mente også det «kan se ut som Folkehelseinstituttet har vært mer opptatt av at forsøket skulle fremstå som forskningsmessig vellykket og vaksinen sikker, enn å erkjenne usikkerhet omkring skaderisiko».
Les også:
Hører ikke på ekspertene
Norsk Pasientskadeerstatning mener det ikke er sannsynlig at skadene skyldes vaksinen - stikk i strid med sakkyndiges uttalelser.
Nektes erstatning etter vaksineskade
Adelheid deltok i statens vaksineforsøk for 20 år siden. Etter det har hun så vidt orket å stå opp fra sofaen.
- Uetisk vaksineforsøk
Utvalget som gjennomgikk meningokokkvaksineforsøket rettet sterk kritikk mot forsøket og Folkehelseinstituttet.
Eksporterte omstridt vaksine
Samtidig som norske myndigheter utbetalte erstatninger til vaksineofrene, ble den samme vaksinen eksportert til New Zealand og brukt på små barn.
