Kreftsyke Therese: – Jeg skal ikke dø fra barna mine

Selv om Kreftforeningen advarer mot det, drar stadig flere nordmenn med diagnosen uhelbredelig kreft til utlandet for alternativ og dyr behandling. For småbarnsmoren Therese Gabrielsen var det hennes eneste håp.

Uvirkelig

Therese Gabrielsen fikk i en alder av 29 år diagnosen brystkreft med spredning. Yngstedatteren Mathea var bare seks måneder, og Therese tanken på at den uhelbredelige kreften skulle hindre henne å se at hennes to barn vokste opp, var uutholdelig.

– Det er uvirkelig å tenke på. Jeg skal ikke dø fra dem. Jeg gjør alt, sier Gabrielsen til TV 2 Nyhetene.

Håp

Norske leger sier at de ikke kan kurere Therese, men i utlandet er tilbudene mange. Nylig besøkte hennes mann et sykehus i Kina som driver med utprøvende og alternativ behandling.

– Legen jeg snakket med var veldig tydelig på hva man kan gjøre. Det er en cocktail-terapi der en setter sammen flere ulike behandlingsformer som har god effekt på kreften, sier Thereses ektemann Kenneth Johansen.

Det har gitt nytt håp for framtiden.

– Vi har jo hørt om flere som har vært i Kina og som har fått flere ekstra år å leve. For meg er hver ekstra dag verdifull – å få være sammen med barna og mannen min, sier hun.

Millioner

Men en behandling vil koste mellom en og to millioner kroner, og den dekkes ikke av staten.

– Mange tar opp lån og pantsetter hus, gård og grunn, sier generalsekretær Anne Lise Ryel i Kreftforeningen.

Kreftforeningene registrerer at stadig flere gjør som Therese. De er bekymret.

– Det er slettes ikke sikkert at behandlingen på noen måte har effekt, noen ganger har den null effekt og noen ganger går det den andre veien: At helsesituasjonen blir verre, sier Ryel.

Siste håp

For Terese er utlandet siste håp og hjemme i Sarpsborg har hun fått uventet hjelp. Venner har hatt innsamlingsaksjon og arrangert støttekonsert. Til sammen har det kommet inn 250.000 kroner.

– Jeg er evig takknemlig. Jeg har ikke ord rett og slett, sier Therese.

Pengene gir Therese en mulighet til i alle fall å kunne begynne på en alternativ behandling i Kina allerede i sommer, som om hun vet at det ikke er noen garanti for at hun blir frisk – og at hun kan komme til å bruke de siste månedene av livet uten familien rundt seg.

– Jeg gjør det for mannen og barna mine. Jeg vil leve, jeg er for ung til å dø. Jeg må tenke at dette skal gå bra, slår hun fast.