Kommuner svikter barn med hjelpebehov

Sviktende styring, mangelfull kompetanse og uforsvarlig legemiddelhåndtering er avdekket.

Emilie Haugland (6) trives på Vestlund avlastningsenhet i Fyllingsdalen. Her får hun og andre barn med omfattende hjelpebehov den omsorg og stimulering de trenger.

Avgjørende

– Det er helt avgjørende. Dette er ikke bare en avlastning i våre øyne, dette er hennes andre hjem og det er klart vi må være trygg. Når du sender fra deg det kjæreste du har så må du være sikker på at de blir tatt vare på. Og her føler vi at de er utrolig flink, sier Lasse Haugland til TV 2 Nyhetene.

Ikke alle foreldre som har barn med store hjelpebehov, har grunn til å føle seg like trygg. En fersk rapport fra Statens helsetilsyn som offentliggjøres onsdag, viser at mange kommuner ikke sikrer forsvarlige sosial- og helsetjenester til barn i barne- og avlastningsboliger. Svært urovekkende, mener helsetilsynet:

Grunnen til at vi synes at det vi har funnet er alvorlig er at det her er en del barn som ikke får det tilbudet de burde hatt, sier Geir Sverre Braut, assisterende direktør i Statens helsetilsyn.

Han forteller at dette dreier seg om barn som har alvorlige sykdommer, psykisk og fysisk funksjonshemning.

– Og ved at de ikke får et fullgodt tilbud fratar en de mye av mulighetene de ellers ville hatt for å få en mer normal utvikling, presiserer Braut overfor TV 2 Nyhetene.

Åtte av ti bryter loven

Tilsyn ved 75 barne- og avlastningsboliger landet over viser at åtte av ti bryter loven når det gjelder ivaretakelse av svært sårbare barn. Det svikter på flere områder: bruk av for mange ufaglærte ansatte, for dårlige styring, for lite fokus på kvalitet og man vet for lite om barnas behov – og mest alvorlig er svikt i legemiddelhåndteringen.

– Det som dreier seg om legemiddelhåndtering kan for noen av disse ungene sitt vedkommende være veldig alvorlig fordi det kan dreie seg om til dels ganske kraftige legemiddel, for eksempel til behandling av epilepsi, som det kan være dramatisk om ikke blir gitt på rett måte, sier Braut.

Jeg synes det er direkte skammelig i velferdsstaten Norge at sånne ting ikke er på plass, det er rett og slett sjokkerende, sier Haugland som har to barn som er prisgitt hjelp døgnet rundt.

Storebror til Emilie, Eirik, er autist. Som foreldre flest ønsker Lasse Haugland og familien å ha barna mest mulig hjemme, men er avhengig av avlastning for at familien skal klare å samle krefter. Emilie er åtte dager i måneden på avlastning.

Snudd til noe positivt

Ja når først er så ille at vi har fått to syke barn så har vi prøvd å snu det til noe positiv. Vi har valgt å se det sånn er vi glad at det er vi som har fått de syke barna for vi føler at vi ivaretar disse på en god måte.

– Hvordan ser du på fremtiden til Emilie?

– Hun må inn et sted der hun har kontinuerlig tilsyn 24 timer i døgnet, Jeg håper jo at vi kan få til en form for bolig slik at de blir mindre institusjonspreg. Det er jo drømmen vår, ikke sant Emilie, smiler faren og stryker datteren forsiktig.

Flinke ansatte – dårlig styring

– Jeg tror at mye av situasjonen kan forklares med at det er en tjeneste som i veldig stor grad er drevet av ivrige, engasjerte og samvittighetsfulle enkeltpersoner, og i i altfor liten grad har vært underlagt en systematisk faglig styring gjennom det ordinære helse- og sosialtjenestetilbudet i kommunene, sier Braut.

– Hvordan vil du karakterisere oppfølgingen av denne gruppen svært sårbare og hjelpetrengende barn i forhold til andre grupper som også har krav på tjenester og har ulike behov?

Jeg mener at de helsetjenestebehovene som disse barna har, er underkjent og det er på tide å ta fatt i dette og rydde opp i, sier Braut, som legger til at alle avvikene (red.anm. lovbrudd) skal lukkes og at helsetilsynet vil følge dette opp i tiden som kommer.