Hjelpen til traumatiserte mobbeofre svikter

– Å bli utsatt for mobbing oppleves truende, fornedrende og er en sterk belastning for de fleste barn. Det setter spor i sjelen som kan ta lang tid å lege, sier Atle Dyregrov, psykolog og leder for Senter for krisepsykolog.

Han mener det haster med å få på plass et bedre opplegg, i skolen. Og Dyregrov etterlyser en satsing på oppfølgingsapparatet av mobbeofre:

Kun fokus på forebygging

– I dag er det ikke godt nok og jeg tror dette må man tenke i grupper og knytte til skolen. Jeg tror at fokuset har vært utelukkende forebyggings og så har man tenkt at de som utsettes for dette vil hjelpes gjennom det vanlige hjelpeapparatet, sier Dyregrov til TV 2 Nyhetene.

– Hva bør gjøres?

– Jeg tror man må bygge opp et system innenfor skolene hvor skolesøstre, skolehelsetjenesten og PPT. De må sammen ha et opplegg for gruppeoppfølging. Bygger en opp en slik kompetanse innenfor skolen kan den selvfølgelig brukes for andre utsatte grupper i skolen, det er ikke bare for mobbeofre, presiserer Dyregrov.

Les Haakon Eliassens blogg: Vinner Kristin Halvorsen mobbekrigen?

– Et tankekors

I en serie reportasjer har TV 2 fortalt om svikten rundt antimobbearbeidet i norsk skole. Dyregrov mener det er et tankekors at man bruker store midler på antimobbeopplegg, uten at det finnes systematiske opplegg for å følge opp mobbeofre:

– Mens en i mediene kan lese om kriseteam som mobiliseres etter både større og mindre krisehendelser, er dessverre de tusenvis av elever som er ofre for den ofte skjulte, vedvarende volden som mobbing innebærer, i svært liten grad fulgt opp med adekvate helsemessige tiltak.

– Konsekvenser må begrenses

Dyregrov er klar på at kompetansen må bygges opp i skolene:

– Det vi trenger er en systematisk satsning for at slike opplegg skal nå ut til de rammede elevene. Det er ingen mer naturlig plass for dette å skje enn på skolen. Vi mener det snarest må etableres et opplegg som sikrer at barn som utsettes for mobbing får en systematisk oppfølging, slik at unødvendige negative pedagogiske og helsemessige konsekvenser kan begrenses.