Frykter for Sannas (5) fremtid

Folk flest må innstille seg på å kjempe langt hardere for sine rettigheter i fremtiden, ifølge Staten helsetilsyn. Tilsynet slakter regjeringens forslag til ny folkehelselov.

– Om lovforslaget blir vedtatt, så er det et alvorlig tilbakeslag for rettssikkerheten, sier direktør Lars E. Hanssen i Statens helsetilsyn.

Les høringssvaret fra helsetilsynet her.

Fratas makt

Hanssen er meget opprørt når han viser til regjeringens utkast til ny kommunal helse- og omsorgslov.

Den skal blant annet erstatte dagens kommunehelsetjenestelov og sosialtjenesteloven.

I realiteten fratar regjeringen Statens helsetilsyn og fylkesmannen all makt til å omgjøre vedtak og forhindre lovbrudd. I dag er disse to klageinstansene selve redningsplanken for mange som overkjøres av systemet. Begge etatene har gjentatte ganger gått inn i saker og eksempelvis krevd vedtak omgjort.

– Det vil være slik at folk som har behov for pleie og omsorg, som er en stor gruppe i Norge, vil måtte kjempe mye hardere for sine rettigheter enn de gjør i dag dersom lovforslaget blir vedtatt. Og det kan jo umulig være grunntanken med samhandlingsreformen, sier Hanssen til TV 2 Nyhetene.

Del på facebook

Sykehjemsplasser

– Det er en viktig rettssikkerhet for pasientene, at når man for eksempel ikke får innvilget sykehjemsplass og man mener man har behov for det, så kan Helsetilsynet i fylket fatte vedtak om at man skal ha sykehjemsplass. Men den nye loven sier bare at man eventuelt kan oppheve vedtaket, og så er det opp til kommunen om de vil fatte et annet vedtak, sier Hanssen.

I praksis betyr det at kommunen kan la være å gjøre noe som helst. Og saken vil forbli uendret for den som eksempelvis har behov for en sykehjemsplass.

Kommunene har de siste årene har fått strammere budsjetter, og er mer opptatt med å kutte i utgiftene sine. Samtidig synes det som om flere mennesker generelt er mer opptatt av kvaliteten på de tilbud og tjenester de mottar og at man får det man har krav på etter loven. Hanssen mener det fremdeles er mange som ikke får den oppfølging de har krav på, men som likevel ikke klager.

Kutter i tilbudet til Sanna

I går fortalte TV 2 om Sanna (5), som har Downs syndrom og lovfestet rett spesialpedagogisk oppfølging i barnehagen. Hun får i dag ikke et fullgodt tilbud slik hun har krav på i henhold til loven. I likhet med tusenvis av andre hjelpetrengende, opplever Sanna lovbrudd fra det offentlige. Nå vil Regjeringen svekke mulighetene for Sanna og andre hjelpetrengende, til å nå fram med sine klager.

Familien har nå klaget kommunen inn til fylkesmannen. og mener det allerede i dag er nærmest rettsløse tilstander for mennesker som har rett på ulike kommunale tjenester.

Innviklet og tungrodd

– Klagesystemet når det gjelder opplæringsloven og rettighetene for funksjonshemmede barn er veldig innviklet og veldig tungrodd. Det kan ta et år fra man klager til man får svar. For et lite barn som har språkvansker så er det meningsløst, sier Karianne Hjørnevik Nes, Sannas mor.

Hun forteller at de har opplevd fullstendig taushet fra kommunens side, et klart lovbrudd i henhold til forvaltningsloven.

– Hva tenker du om det?

– Jeg opplever at du har sterkere rettigheter som kjøper av en oppvaskemaskin enn som mottaker av kommunens tjenester, og at fylkesmannen og barneombudet har altfor liten myndighet når det gjelder disse sakene, sier Hjørnevik Nes.

Knapt konsekvenser

Familien til Sanna frykter for fremtiden. At lovbrudd vil bli enda mer utbredt enn det allerede er i dag:

– I dag er det slik at dersom det offentlige bryter loven i forhold til mennesker med ulike lovfestede rettigheter, så får det knapt noen konsekvenser, sier Hjørnevik Nes.

– Jeg mener det må være noe galt med systemet når du kan bryte grunnleggende menneskerettigheter og lovfestede rettigheter uten at det får noen konsekvenser for noen som helst. Mens Fredrikstad kommune nå akkurat fikk en bot på seks millioner kroner for å ha brutt anbudsregler fra klagenemnda for offentlig anskaffelser. Så forskjellene er store, og det viser at det finnes insentiver som får kommunen til å reagere, mener Hjørnevik Nes.

Ikke sikker på å få omgjort

Helsetilsynet og fylkesmannen omgjør ofte vedtak, eksempelvis innen helse- og omsorgsfeltet, eller skole, barnehage og barnevernet. Helsetilsynets frykter at det nye lovforslaget vil få dramatiske konsekvenser for mange.

– Hva betyr lovforslaget med hensyn til rettssikkerhet og klagemuligheter?

– Det betyr jo i praksis at man ikke er sikker på å få oppfylt sine rettigheter, selv ved å klage til helsetilsynet i fylket, og det synes vi er veldig alvorlig, sier Lars E. Hanssen.

Hanssen oppgir at hele 40 prosent får medhold i saker hvor pasienter mener de har rett på sykehjemsplass.

– Så dette er viktig for folks rettssikkerhet. Det har jo blant annet TV 2 fokusert på i en serie reportasjer om eldreomsorgen, sier Hanssen.

Fylkesmannen kritisk

Også assisterende fylkesmann i Hordaland, Rune Fjeld, er svært kritisk til regjeringens lovforslag fordi det vil ramme svake brukergrupper som er avhengig av en klageordning som gjør det mulig å overprøve og omgjøre vedtak.

– Fra fylkesmannens side stiller man seg meget kritisk til et slikt forslag. Rettssikkerhetsmessig er dette svært alvorlig. Man bør opprettholde de rettssikkerhetsgarantier som er i dag. Man gir heller ikke noen god forklaring på hvorfor. Og dette bærer preg av å være et hastverksarbeid, sier Rune Fjeld, som understreker at man ennå ikke har avlevert høringssvar fra Fylkesmannen i Hordaland.