Fakta om ME-studien som gir håp til millioner av mennesker
Studien er den første i sitt slag og gir nytt håp om behandling til ME-syke pasienter.
En pasient med ME/Kronisk utmattelsessyndrom utviklet lymfekreft i 2001. Under cellegiftbehandlingen opplevde pasienten en dramatisk forbedring av alle ME-symptomene etter seks til sju uker ut i behandlingen. Tre måneder etter kreftbehandlingen var avsluttet begynte ME-symptomene å returnere.
Pasienten henvendte seg gjentatte ganger til overlege Fluge med spørsmål om hva forbedringen kunne skyldes. Dette fikk legene, overlege Fluge og professor Mella, til å starte tankeprosessen med å forstå hvilke mekanismer som var i sving.
Se intervju med den aller første pasienten i Lørdagsmagasinet førstkommende lørdag klokken 18.40 på TV 2.
Les intervju med Mella og Fluge her: Norsk gjennombrudd kan løse ME-gåten
Pilotstudie
Dette førte så til en såkalt pilotstudie med tre pasienter som alle ble behandlet med antistoffet Rituximab. Også disse pasientene opplevde en forbedring av symptomene, men i likhet med den første pasienten var de midlertidige.
Les også: Elene (26) ble frisk av ME
Resultatene i pilotstudien var allikevel overbevisende nok til at kreftlegene ved Haukeland universitetssykehus fikk godkjent en større studie med langt flere ME-pasienter. Denne gangen hadde legene en teori om at B-celle deplesjon var en viktig mekanisme.
30 pasienter deltok
Studien er en såkalt dobbel-blind, placebo kontrollert fase II-studie. En fase II studie er en innledende klinisk studie hvor en prøver ut effekten av et medikament eller en behandling. Dette gjøres enten ved å bare prøve ut behandlingen på en gruppe, eller som i dette tilfellet, ved å sammenligne med en annen gruppe som får narremedisin (placebo).
Les hele artikkelen til Mella og Fluge som er publisert i det medisinske tidsskriftet PLOS one
Det var 30 pasienter inkludert i studien. Halvparten ble trukket tilfeldig ut til å være i placebogruppen. Med andre ord fikk 15 av de 30 saltvann og ikke Rituximab.
BLE DEKKET TIL: Posene med medisinen ble pakket inn under studien. Dette ble gjort for at ingen skulle kunne gjette hvem av pasientene som fikk saltvann og hvem som fikk Rituximab. Foto: TV 2
Studien begynte i juni 2008 og ble avsluttet i juni 2010.
Verken pasientene, legene eller sykepleierne visste hvem av pasientene som fikk hva. Det var kun de apotekansatte, som distribuerte medisinen, som visste hva de ulike intravenøse dryppene inneholdt. Disse personene var ikke involvert i selve studien. I tillegg var dryppene pakket inn i røde plastposer slik at ingen skulle kunne gjette seg til hvem som fikk hva.
Alle pasientene fikk enten Rituximab eller saltvann to ganger, med to ukers mellomrom. De ble fulgt opp i 12 måneder etter avsluttet behandling.
ME: 30 pasienter deltok i studien og mens halvparten fikk Rituximab fikk den andre halvparten saltvann. Foto: TV 2
Pasientene måtte annen hver uke fylle ut et skjema hvor de rapporterte inn eventuell forbedring, forverring eller ingen endring av de ulike symptomene. Dette ble gjort ved at de vurderte symptomene på en skala fra en til ti, hvor ti var dårligst. Legene ga også sin egen vurdering av pasientenes symptomer.
Hvem var med i studien?
Før studien startet ble alle de 30 pasientene nøye undersøkt for å utelukke at de led av noe annet enn ME. Disse undersøkelsene innebar blant annet en full gjennomgang av de enkeltes sykdomshistorie, MR av hjernen og en nevrologisk vurdering.
I tillegg ble de såkalte kanadiske kriteriene for hva som er ME brukt. En full oversikt over disse kriteriene kan du se her.
Resultater
Hele ti av de femten pasienter (67 prosent) som fikk Rituximab meldte en stor eller moderat, varig forbedring av symptomene. I placebogruppen rapporterte to av femten slike forbedringer.
VAR MED I STUDIEN: Anne Tveiterås var med i studien og hun går nå til vedlikeholdsbehandling. Medisinen er i ferd med å gi effekt og Anne er delvis tilbake i jobb. Foto: TV 2
Forbedringene varte i gjennomsnitt i 25 uker. Responsen hos pasientene innebar generelt forbedring av alle ME-symptomene.
Bivirkninger
To av pasientene, som fikk Rituximab, hadde hudsykdommen psoriasisen fra før, i tillegg til ME. Disse opplevde at den psoriasisen forverret seg.
Ellers er det ikke rapportert om andre bivirkninger av behandlingen. Dette innebærer derimot ikke at det er risikofritt og legene tror selv at når det gjennomføres større studier, så vil andre bivirkninger dukke opp.
Legenes konklusjoner
Professor Mella og overlege Fluge tror at ME er en autoimmun sykdom. Med andre ord, de er overbeviste om at ME er en fysisk sykdom.
De tror at Rituximab kan bli en behandling for ME-pasienter.
Bergens-legene tror at enten de eller andre forskere i nær fremtid vil forstå de underliggende årsakene til sykdommen.
De tror ikke at psykologiske mekanismer er viktige og at denne studien vil bidra til å endre holdningen mot ME. Forhåpentligvis vil dette også føre til en dreining i forskningen og ikke minst et behandlingstilbud for denne pasientgruppen.
Les også: Vil finne verdens første ME-test
| Publisert | 19.10.2011 20.50 |
| Oppdatert | 22.10.2011 16.30 |
Rituximab er legemiddelet kreftlegene Mella og Fluge brukte i forsøket med ME-syke pasienter. To av tre opplevde bedring.
Rituximab er et kunstig fremstilt antistoff som angriper B-lymfocyttene, en type hvite blodlegemer, i kroppen.
Det brukes blant annet i behandlingen av lymfekreft som har utgangspunkt i B-lymfocyttene.
Rituximab angriper både ondartede og normale B-celler som har CD20 på overflaten. CD20 er proteinmolekyler som finnes på overflaten av alle B-celler, men ikke i stamcellene. Det betyr at det vil dannes flere B-celler. Derfor brukes Rituximab til å behandle sykdommer som kjennetegnes av å ha for mange, overaktive eller dysfunksjonelle B-celler.
Legemiddelet brukes i økende grad i behandlingen av autoimmune sykdommer som for eksempel leddgikt.
Kilde: Øystein Fluge og Wikipedia
Som følge av funnene i forskingsprosjektet ved Haukeland universitetssykehus tror kreftlegene Mella og Fluge at ME er en autoimmun sykdom.
Dette er en gruppe sykdommer hvor immunforsvaret til en organisme antas å
oppfatte komponenter i egen organisme som fremmede. Dette forårsaker en
immunreaksjon og kort sagt fører dette til at kroppen angriper seg selv.
Autoimmune sykdommer antas å oppstå som en følge av at kroppen starter å
produsere antistoff mot bestemte deler av kroppens eget vev.
Årsaken er imidlertid ukjent.
Eksempler på slike sykdommer er: multippel sklerose (MS), systemisk lupus erytematosus (SLE) og revmatoid artritt (RA).
En sykdom med foreløpig ukjent årsak, men hos mange kommer den etter ulike infeksjoner som for eksempel kyssesyken. Den offisielle betegnelsen er CFS (Chronic Fatigue Syndrome).
Hovedsymptomene hos denne pasientgruppen er sykelig utmattelse og sykdomsfølelse etter fysisk aktivitet, som ikke går over etter hvile. I tillegg rammes pasientene av en rekke andre symptomer som:
- Kognitive vansker
- Søvnproblemer
- Abnorme sanseinntrykk
- Mage- tarm problemer
- Sår hals
- Ømme lymfeknuter
- Muskelsmerter
- Smerte fra flere ledd
- Hodepine
- Hyppig vannlating
- Søvn hjelper ikke på symptomene
- temperaturreguleringsforstyrrelser
Det foreligger ennå ikke noen spesifikk test som diagnostisere ME direkte.
Derfor er det å utelukke andre sykdommer svært sentralt i utredningen.
Nøyaktig hvor mange som er rammet i Norge er usikkert, men det anslås at fem
av 100.000 rammes. Sykdommen rammer barn og voksne i alle aldre, men først
og fremst kvinner.
Per i dag finnes det ingen kur eller anerkjent behandling av ME utenom å lære
seg mestringsteknikker.
Kilde: Overlege Øystein Fluge, Haukeland sykehus/ Wikipedia
Professor Mella og Dr.Fluge tror at ME er en autoimmun sykdom. Med andre ord, de er overbeviste om at ME er en fysisk sykdom.
De tror at Rituximab kan bli en behandling for ME-pasienter også utenfor studier.
Bergens-legene tror at enten de eller andre forskere i nær fremtid vil forstå de underliggende årsakene til sykdommen.
De tror ikke at psykologiske mekanismer er viktige og at denne studien vil bidra til å endre holdningen mot ME. Forhåpentligvis vil dette også føre til en dreining i forskningen og ikke minst et behandlingstilbud for denne pasientgruppen.


