Ble pillemisbruker etter drapet på sønnen

Etter å ha hørt politikernes løfter i valgkampen, ble Siri Langaas så opprørt at hun ikke orket å være stille lenger. Hun skrev et brev til nyhetsredaktøren i TV 2 og ville få fortelle historien sin. Historien om hvordan hun ble pilleavhengig, og om hvordan hun har det mens hun venter på avvenning.

Siri er redd hun ikke klarer å vente i de sju månedene som køen tvinger henne til.

Hva synes du om Siris historie? Si din mening i kommentarfeltet nederst i artikkelen.

De siste minnene

Hun tar imot TV 2 Nyhetene hjemme i sin egen stue på Nøtterøy, og forteller om dagen som endret livet hennes.

18. november i 2006 kommer Siri hjem fra nattevakt som sykepleier. Sønnen hennes Kristian på 14 år ligger og sover på rommet sitt.

- Jeg gikk bort å kyssa han på kinnet, forteller hun, og setter seg selv tre år tilbake i tid.

- Og jeg husker at jeg irriterte meg over klærne som lå på gulvet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

MOR OG SØNN: Siri har bare minnene tilbake.

Skrekkscenariet starter

Et par timer senere våkner hun av at Kristian står på rommet hennes. Han sier at faren hans er der. Faren, som han ikke ser så ofte, og som Siri flyttet fra da Kristian var ett år gammel. Sist de så hverandre var på Kristians 14-årsdag tre måneder før.

- Jeg sa til Kristian at, dere klarer vel å sitte å prate litt alene? Det går vel bra? Så jeg la meg ned igjen, og var kanskje borte i ett lite minutt.

Siri ser ned i hendene sine, og svelger. Fortsettelsen av historien er tung å hente fram igjen.

- Nei, pappa! Nei, pappa!

- Og så hørte jeg at Kristian ropte «Nei, pappa, nei, pappa». Og da ble jeg irritert. Skulle de lekeslåss og bråke sånn?

Men det ga seg ikke. Så jeg tok på meg morgenkåpa, irritert, gikk til stua, og sa noe sånt som «det var da voldsomt til bråk».

Og da jeg kom inn på stua - jeg forstod jo ikke hva jeg så.

LIVLIG: Kristian ble bare 14 år gammel.

- Men jeg er jo glad i deg

Det hun så var at Kristians far, Geir, stod i stua med en kniv i hånda og sa at - «Nå skulle de få igjen for alt». Hun beskriver basketaket, og hvordan hun gikk i mellom far og sønn for å redde Kristians liv.

- Jeg holdt hendene til Geir, mens han stakk meg i nakken. Og jeg hørte Kristian ropte «Men pappa, jeg er jo glad i deg!». Og jeg forstod fremdeles ikke hva som skjedde.

Siri klarte å komme seg vekk og varslet et skrekkslagent par i naboleiligheten. Ambulansene kom fort og tok med seg hver sin hardt skadde pasient. Men på sykehuset ble det klart at Kristians liv ikke kunne reddes.

En av norgeshistoriens verste

Det Siri ikke hadde aning om, var at dramaet hun var midt oppe i, bare var en del av en større drapssak. Geir kom rett fra Sandefjord, der han hadde skutt og drept både sin egen far og sin nye kjæreste. Geir tok sitt eget liv da politiet fant ham den ettermiddagen.

Saken Siri var involvert i er en av Norgeshistoriens mest dramatiske drapssaker.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

FUNNET DØD: Etter en dramatisk jakt ble Siris eksmann funnet død.

Avhengig av piller

I de tre ukene hun lå på sykehus fikk Siri Sobril, Stesolid og sovemedisiner.

- Jeg tryglet selv, forklarer hun. - Gi meg ett eller annet så jeg slipper å forholde meg til dette her. Og det gjorde de. Jeg fikk store doser med beroligende rett i blodet.

Fikk ikke hjelp, bare piller

Men hun fikk ingen psykiater, slik hun ba om. Det måtte det kommunale ta seg av. Men sykehusoppholdet ble langvarig for Siri også. Ett av knivstikkene hadde punktert den ene lungen hennes. Da hun ble skrevet ut, visste hun ikke hvordan hun skulle takle smertene.

- Jeg hadde blitt vist bare én måte å takle traumer på, og det var gjennom beroligende midler, sier hun trist.

- Jeg var allerede avhengig av medisinene da.

Sporadiske samtaler

Hver dag bruker Siri Vival og Sobril for å takle hverdagen. Hun har lært på Modum Bad at hun bør skrive en planbok hver dag, sånn at hun har faste rutiner å forholde seg til. Hun skal stå opp, spise frokost, jogge en tur. Det er det som er jobben hennes nå, har hun lært.

Siri skryter av hjelpen hun fikk på Modum, men hjelpen kom først ett og et halvt år etter drapet. Før det var tilbudet sporadiske samtaler med krisepsykiateren i hjemkommunen, og stadige resepter fra legene.

Står i ruskø

Men selv om behandlingen på Modum hjelper, må hun være rusfri for endelig å kunne komme videre i livet. Køen hun står i for rusbehandling, er sju måneder lang. Det er ikke Siri sikker på at hun klarer.

- Jeg vurderer egentlig daglig om jeg skal avslutte livet, fordi smerten er så stor. Men jeg har på en merkelig måte et håp om et håp. Jeg vet ikke hva håpet er. Noe iboende som gjør at jeg må holde ut. Men motet svikter jo ofte, forteller hun åpenhjertig.

- Jeg fortjener bedre

Nå håper hun at saken hennes kan bidra til at helseministeren gjør noe med ruskøen i Norge. Hun føler seg uverdig behandlet.

- Jeg vil ut av dette rusmisbruket, men jeg står i dag i en sju til åtte måndeder lang kø for å komme inn på Borgestad rusklinikk. Det er altfor lenge å vente. Jeg synes jeg fortjener bedre, sier hun, og ber oss huske at det er mange flere i hennes situasjon.

- Det er omtrent fire tusen som står i den køen for å komme til rusbehandling, og som nok føler den samme skammen som jeg gjør over å ha havnet i den situasjonen.

- Jeg trenger hjelp her og nå. Jeg ønsker å leve. Så dette er egentlig min personlige valgkamp og min kamp for å overleve. Og jeg forventer å bli tatt på alvor, avslutter hun.

(Artikkelen fortsetter under videovinduet)

- Vi har ikke gjort nok

Siris tragedie ryster helseminister Bjarne Håkon Hanssen, som innrømmer at helsevesenet har sviktet henne.

- Det er en veldig sterk historie. Jeg tror ikke det er noen som kan forestille seg den situasjonen hun er i nå, og jeg kjenner umiddelbart at vi i helsevesenet ikke har gitt henne god nok tjeneste etter det hun har vært gjennom, sier helseministeren til TV 2 Nyhetene.

Køen vokser

Men Siri er langt fra alene om å vente på livsnødvendig hjelp. Ved årsskiftet stod 4350 personar i behandlingskø for rusproblemer - en kø som bare har blitt lengre de siste årene. Ventetiden har i tillegg økt med sju dager fra i fjor til i år, og en av fire må vente lenger enn det legene mener er medisinsk forsvarlig.

- Hvordan kan du forsvare denne praksisen?

- Jeg forsvarer den jo ikke, det er derfor jeg jobber med den hver eneste dag, for å få opp kapasiteten. Dette er tenkt bilde på en tenkt russektor som har blitt forsømt, rusmisbrukerne er helsesektorens pariakaste, og vi jobber nå systematisk for å bygge opp den. Men det tar tid, vedgår Hanssen.

- En sak for Helsetilsynet

Siri har ikke tid. Men statsråden forstår at det haster.

- Det er ikke sånn i Norge at det er helseministeren som bestemmer hvem som skal få behandling, det er det legene som gjør. Men det kan være mye som tyder på at Helsetilsynet bør se på denne saken, mener han.